Gresvig har i en årrekke solgt merket Nakamura igjennom Intersport, Gsport og nå Gmax. Jeg kjøpte min første skikkelige terrengsykkel etter endt skolegang i 2008. Den gang var det en Nakamura Summit Presicion. Etter noen år gikk jeg over til en 100mm fulldempet sykkel. Den var også den første sykkelen jeg bygget selv. Etter enda noen år ble de første to syklene mine stjålet og jeg endte opp med å kjøpe meg en Scott Genius. Nå venter jeg på ny ramme igjen. Denne har heller ikke kommet. Og når sykkelsesongen har begynt å bli farlig nær, så må man finne alternativer.

Heldigvis har jeg gjort en avtale med Gsport her på Orkanger om utstyr til ekspedisjonen jeg skal på i 2016. Sykkelen er riktignok ikke en del av det utstyrsbehovet jeg har for ekspedisjonen, men den havnet inn under avtalen likevel. Så da er jeg tilbake der jeg en gang begynte. En Nakamura Grade 6.29 står nå i sykkelstallen. Det er absolutt en pen sykkel og jeg har tenkt å gjennomgå del for del, kommentere funksjoner og egenskaper.

For de av dere som ikke ønsker å lese dere igjennom alt, så kommer oppsummeringen i slutten av innlegget. Er du på jakt etter inngående detaljer, så leser du videre nedover.

Ramma

Det første jeg la merke til med ramma var at den i følge nettsidene til Nakamura skulle ha intern kabelføring (bildene viser det). Det har ikke min modell. Personlig har jeg ikke behov for dette på en slik sykkel, men jeg har kontaktet butikken for å høre hvorfor det er slik. Svaret fra nakamura var at det var avvik fra spesifikasjoner. Ramma blir betegnet som ei lett ramme på Nakamura sine hjemmesider. Ut fra det jeg har klart å regne meg bakover til, veier selve ramma rundt 1200g.

Den kommer med 10mm QR bak. Tatt i betrakning at det er en 2015-modell og en 29-tommer, synes jeg dette er litt merkelig. Den burde absolutt hatt 142×12 gjennomgående aksling bak. Dette er stivere og tåler mer. Det er likevel en bonus for de som har planer om å punktere på turene sine, for det å bytte slange går mye kjappere med QR.

Innfestingen til gaffelen er heldigvis av den nye koniske standarden (1 1/8 – 1 1/2). Det gjør festet stivere og mer solid.

En annen positiv side er at Nakamura har valgt å plassere bremsen inni triangelet bak. Den står mer beskyttet og blir visuelt mindre klumpete. Festet er i tillegg av postmount-typen og dermed reduserer man mengden smådeler som kan feilmonteres. Under førstegangsjusteringen av bremsene var det stort sett bare å løsne skruene litt, rulle hjulet, bremse gradvis, for så å stramme opp skruene. Perfekt sentrert bremse på første forsøk.

Overrøret går i en slak bue fra styret og er formet mer eller mindre rundt røret setepinnen blir festet i, for så og fortsette nedover mot innfestingen til bakhjulet. Designmessig synes jeg dette var bra, for girwiren så ut til å gå i dette overrøret i ett strekk fra bakhjulet og opp til styret, men når sykkelen kom uten intern kabelføring forsvant litt av vitsen. Denne buen sørger også for at setepinnen må være lengre.

Krabonrammer har en tendens til å bygge mye rundt selve krankpartiet. Denne ramma er intet unntak. Det er en solid kloss som ligger rundt kranken og dette er i og for seg fornuftig da det er her mesteparten av kreftene blir tilført når man tråkker hardt.

Visuelt synes jeg ramma er pen å se til. Fine fargevalg og fine kurver gjør utseenet moderne og fornuftig med tanke på komponentplassering. Likevel synes jeg det er rart at Nakamura ikke har valgt 142×12 aksling og intern kabelføring (slik som avbildet).

Gaffel

På sykkelen står en dempegaffel fra Manitou. Det har vært mange argumenter for og imot dempegaffel på en typisk rittsykel. Dempegaffelen legger somregel til en kilo i forhold til en karbongaffel. For folk flest er det fornuftig med en dempegaffel. Det gir en mer behagelig tur og avlaster armer og overkropp fra støt og slag under lengre turer. Jeg har vært borti Manitou før. Min første Nakamura hadde en Manitou R7 demper. Den første var det forferdelig mye galt med, mens den erstatningen jeg fikk av butikkem var veldig bra. Det at Nakamura fremdeles beholder Manitou synes jeg er positivt. Det er en grei gaffel til en fornuftig pris. Marvel Comp er også hakket bedre enn R7.

Nakamura har valgt å levere sykkelen sin med 80mm demper foran. Dette er ikke så veldig mye og gjør at sykkelen er enda mer egnet til kun grus og veldig lett sti. Med en gang en kommer borti større røtter og ujevnheter kommer demperen til å fungere delvis, men ikke ta unna alt.

Jeg brukte litt tid på å finne et fornuftig trykk på demperen. Det er klistret et skjema på siden av den og jeg tok utgangspunkt i dette. Det virker som om trykket blir fornuftig med dette som utgangspunkt, men den siger ganske langt ned når man åpner demperen fullt opp. Det positive er at Nakamura leverer den demperen som har variabel justering på kammeret. Den såkalte ABS+ eller Absolute+ der man kan justere demperen i en del trinn fra helt åpen til låst. Det vil si; den er ikke helt låst, men vil ikke bevege seg i en oppoverbakke der du står og tramper hardt på pedalene. Treffer du derimot en stein så vil det svake punktet fremdeles være strupeventilen som begrenser bevegelsen og demperen vil slås inn og sige ut igjen. Dette gjøres av de fleste produsenter for å sikre mot ødeleggelse i demperkammeret.

Jeg synes nok en gang at Nakamura gjør et rart og gammelt valg ved å bruke 9mm QR. Det finnes 15mm på markedet som definitivt gjør en rittsykkel stivere.

Kort oppsummert, en fornuftig gaffel med konisk styrerør. Litt synd at det ikke er en 100mm gaffel som ville vært mer allsidig og veldig rart at den ikke har 15mm gjennomgående aksling. Begrensningsfunksjon og låsefunksjon (ABS+) er absolutt positivt.

Girsystem

Sykler som er tiltenkt et marked med mange konkurrenter har somregel (desverre) et fokus på delene som er visuelt synlige. Det vil si at du finner ofte Shimano XT bakgir og Shimano Deore fremgir. Dette fordi bakgiret er enklere å se og XT-merket betaler seg bedre i kombinasjon med Deore foran enn om en hadde hatt Shimano SLX på begge komponentene.

Nakamura Grade 6.29 har såvidt høy pris i utgangspunktet at komponentene også er ganske bra. Nakamura har valgt en kombinasjon mellom Shimano og Sram. Bak finner vi Sram sitt X0-gir. Det er ikke den nye type-2, men den gamle standardutgaven. Type-2 har en clutch-mekanisme som sørger for mindre kjedesleng. Jeg prøvde meg på et par fortauskanter og det skramler dessverre like mye som forventet. Type-2 kom på markedet for en 2-3 år siden og burde ha vært standard på en ny sykkel i dag.

Foran finner vi, litt uventet, en Shimano XT komponent. Det at de har valgt fra øverste hylle til Shimano er i seg selv positivt. Prismessig er Shimano og Sram relativt like, så det er ikke det som er avgjørende. Både Shimano og Sram støtter up-pull som er brukt på Grade 6.29, så det er ikke det som er avgjørende heller. Komponenten i seg selv er kompatibel med Sram, så det er ikke noen utfordring å kombinere disse. Nakamura har i tillegg valgt Shimano XT giret som har svarte detaljer og dette passer godt med sykkelens svarte område på rammen.

Det som er veldig positivt med girsystemet er at girvelgerene også er av god kvalitet. Somregel velger en de billigste girvelgerene på markedet, men Nakamura har valgt twist-shiften fra Sram og det av X0-kvalitet. Det hersker selvfølgelig uenighet i sykkelmiljøene om det er Twister eller Trigger som fungerer best. Personlig synes jeg Twisteren som har kommet på markedet nå er veldig bra. Det er enkelt å gire og man kan gire mange flere gir kjappere enn med standard triggere. Likevel er det selvfølgelig mange som foretrekker triggeren.

Kranken er fra Sram og heter S1000. Dette er på ingen måte fra øverste hylle og er kun solgt sammen med sykler. Nakamura har valgt 39/26T. To utvekslinger som absolutt fungerer på en 29-tommers sykkel. Kvalitetsmessig fungerer kranken greit, men den er på ingen måte en lettvekter med mer enn 900g avhengig av antall tannhjul og lager (Det står ikke nøyaktig vekt på Srams nettsider).

Kassetten er en Shimano kassett av typen CS-M771-10. Det er med andre ord den kassetten som er tiltenkt XT-serien til Shimano. Dette er på ingen måte et dårlig valg.

Kjedet er et KMC x10.93. Et helt greit kjede, men ikke fra øverste hylle.

Kort oppsummert et bra girsystem. Litt merkelig at de har valgt Sram X0 og Shimano XT i kombinasjon, men det er ingen dårlig kombinasjon. Positivt at det er Sram X0 girvelgere på styret. Det gjør gruppen mye mer presis. Valget av kassett og kjede er bra, men en såvidt billig krank trekker det hele ned.

Bremser

Det første jeg tenkte når jeg prøvde bremsene for var at de hadde veldig lite bremsekraft. Jeg kommer fra Sram X0 Trail med 180mm skiver på 26″ hjul. På denne sykkelen er det Hayes Radar. Det er den billigste oljeaktuerte bremsen Hayes leverer. Hayes eier forøvrig produktet Manitou, så da er ikke kombinasjonen så veldig uventet. Bremsene klemmer mot to lettvektsskriver fra Alligator på 160mm. I tillegg er det mange luftehull på bremsene.

Det er ikke sikkert man trenger all bremsekraften og det er mulig det er en vane jeg har. På teknisk sti er jeg vant med å kunne stoppe kjapt og klemme nokså lite på bremsene mine før sykkelen reagerer. På disse bremsene er moduleringen en helt annen og bremsene tar lite i forhold. Momentet blir større på store hjul og motmoment mindre på små skiver. De to forholdene tatt i betraktning så synes jeg ikke bremsene er dårlige, men har mye mindre kraft. Avstanden fra bremseklossene til skivene er tilstrekkelig nok til at bremsene ikke subber, selv med litt søle og sand. Det var ikke nevneverdig mye skriking i bremsene på asfalt og grus, men etter en tur i myra så hylte de som besatt. For de av dere som er sarte for Sram sine skrik, så er på ingen måte Hayes et godt alternativ. Bremsene har også en markant «flipp-flipp»-lyd når man bremser. Dette kommer av luftehullene i skivene.

Personlig skulle jeg ønsket at det var brukt Shimano eller Sram og at skivene var 180mm på så stort hjul. Hayes Radar er ikke et dårlig valg, men heller et kompromiss på sykkelen for å oppnå prisen.

Hjul og dekk

Sykkelen kommer med baknav fra Shimano i XT-kvalitet. Det er et godt nav, men desverre er det 135mm og vanlig QR siden rammen ikke har 142×12. Lagerene i navet er av erfaring gode og ruller bra. Foran har Nakamua benyttet seg av Gresvigs interne deler kalt C4. Jeg kjenner ikke til C4-nav så dette skal bli en spennende erfaring. For å imøtekomme gaffelen har Nakamura benyttet 9mm QR som aksling.

Eikene har jeg ikke klart å identifisere, men jeg måler dem til å være rette eiker på 1.8mm. Dette er helt kurrante eiker som skal tåle det meste. Felgene er fra Stan’s NoTubes og heter Rapid. Dette er felger man ikke får kjøpt løst, men Stan’s NoTubes selger dem til sykkelprodusenter. Dette er lette og solide felger. 21mm innvendig gjør de brede nok til å håndtere de fleste dekk på en fornuftig måte.

Dekkene som følger med er fra Kenda og heter Kozmic lite II Pro. Dette er lette dekk som er tiltenkt asfalt, grus og tørr sti. For bruk i norge utenfor asfalt og grus bør man helt klart bytte dette dekket i noe litt grovere. Disse dekkene mister fort grepet i klatring på sti og vått og løst underlag.

I bruk

Jeg har tatt sykkelen et par turer i nærmiljøet for å få testet den. På asfalt og grus fungerer den utmerket. Oppoverbakkene med bratt styrevinkel og dekk egnet for hardt underlag er mye mer effektivt. Jeg har satt et par rekorder allerede på første turen. Igjen tatt i betraktning at jeg har syklet rundt på en stisykkel, så er kanskje ikke det så rart.

Jeg har også prøvd sykkelen i marka. På ujevnheter fungerer den godt, men på litt steinete nedkjøringer blir det litt vanskeligere. En 29-tommer er større i hjulene og blir fort litt seigere i skarpe svinger. Jeg merket ikke så mye til det, men brattere styrevinkel og smalere styre gjør den litt mer vinglete når det blir mye i veien. Likevel fungerer den greit i marka, men det er når den kommer ut på hardere underlag som kompakte stier at den skyter fart.

29-tommer ruller mye bedre over røtter, men Kenda Kozmic Lite II Pro fester svært dårlig på røtter. Det i kombinasjon blir heller interessant og jeg anbefaler sterkt å bytte dekk om man skal utenfor allfarvei og grus med sykkelen. Er man klar over det kan man likevel ha mange timer med morro i skogen.

Konklusjon

Nakamura har satt sammen en spennende sykkel. Prisen tatt i betrakning så får du en del for pengene her. Rammen har en gammeldags løsning i form av liten aksling. Dette er ikke mulig å bytte ut. Likevel har den en god løsning med å montere bakbremsen inni triangelet. Det ser penere ut og bremsen blir mindre utsatt. Bildene hos Nakamura viser intern kabelføring. Det har ikke denne rammen. Jeg har kontaktet butikken og svaret de fikk var at det er avvik i bildene.

Manitou-demperen som står på er ikke av den letteste sorten, men ABS+ gjør det mulig å variere fastheten mens man sykler. Det gjør at man kan forberede sykkelen på ulike typer sti underveis. Igjen så velges 9mm foran 15mm. Litt merkelig når Manitou-demperen kan leveres med 15TA.

Girsystemet er overraskende bra. Det er valgt gode komponenter fra Shimano og Sram. Dessverre kommer det fremdeles ikke helt opp, i og med at man har benyttet en relativt billig krank fra Sram.

Bremsene opplever jeg som en smule svake, muligens fordi jeg kommer fra stisykling og massive bremser. Det er ingen dårlig bremse i seg selv, men jeg skulle ønske bremsekraften var større.

Hjulene er riktig så bra. Litt spent på fremnavet siden jeg ikke har prøvd merket før. Dekkene bør byttes til noe mer fornuftig med tanke på norske forhold.

Alt i alt en spennende sykkel til en ganske så fornuftig pris. Den har sine svakheter, men vil definitivt være en flott sykkel å trene og konkurrere på i 2015-2016.