Nerskogen- Jøldalshytta- Gjevilvasshytta

Av Christian Jensen5. juli 2012

Trollheimen Turer

Turkart
Turkart

Før du leser videre så må jeg nesten advare deg. Denne turen er nok på kanten til galskap. Det er en fantastisk tur (tro meg!), men det er mye terreng og langt. Så er du hvertfall advart :)

  • Lengde: 64,0km
  • Underlag: 35% asfalt, 25% grusveg/kjerreveg, 40% tursti/terreng
  • Høydeforskjell: 412m
  • Beskrivelse: Jeg pakket klar sekken dagen i forvegen. I tillegg til klærne jeg skulle ha på meg, tok jeg med meg vindtett jakke og bukse. Siden man aldri helt sikkert kan forutsi været i fjellet så pakket jeg også med meg varme klær. Et par ekstra sokker fant også vegen i sekken. Av mat så tok jeg med meg 8 brødskiver med salt pålegg (jeg bruker dansk salami, men det viktigste er at den er salt). Multiverktøy, slange, lappesaker, pumpe og førtsehjelpsveske ble også med på turen. Kameraet var også en selvfølge, men jeg holdt meg til min nyanskaffede 24mm linse siden den er lett og fin.
    På reisedagen passet jeg selvfølgelig på å fylle drikkesekken til randen. 3 energibarer ble også med på turen. Jeg valgte en av de mange parkeringsplassene langs Granasjøen. Stopper man helt i kanten på en av de uten «privat» skilt så går det bra.
    Selve turen går først langs F512 til du treffer på Heldalsvegen. Heldalsvegen fører deg oppover mot Haugasætra, som er første punktet på turen. Starten på turen går på asfalt og siden oppover mot sætra på grus. Oppe på sætra går turen videre på merket TT-sti. Det er skiltet til Jøldalshytta. Etter et par hundre meter må du krysse Seterbekken. Den merkede overfarten kan være litt vrien med sykkel, men speider du en 20 meter nedover så er det mulig å hoppe over.
    Vel over på andre siden begynner flytstiene. Disse er fantastiske. De er lite teknisk krevende og tar deg langt på kort tid.
    Når jeg syklet innover var det desverre snø her og der. Somregel så bærer den greit, men det er ikke noe å sykle på. Derfor endre jeg opp med å måtte gå en del strekk. Pass også på at under snøen kan det være små bekker og myrer som spiser seg oppover i snøen. Det kan være snakk om meter med hulrom under og er ikke noe særlig å gå igjennom. Så bruk fremhjulet som bankeredskap og speid oppover snøfondene etter vann som renner inn. jeg valgte å ta et par omveier under veis.
    Etter hvert så kommer du til Storbekken. Her tok jeg av meg sykkelsko og sokker og vasset over. Det går helt greit, steinene er rundslipte og ikke spesielt glatte. Det er smeltevann stort sett hele året og veldig kaldt. Det er friskt og godt og du kan gjerne fylle vannflaskene dine i disse bekkene om du skulle ha noen tomme allerede nå. Vel over Storbekken går det litt opp og ned før den store nedkjøringen til Jøldalshytta begynner. Fra ca 850moh og ned til 740moh på 1,5km er morsomt. På Jøldalshytta har de servering og mulighet for å sette seg ned med litt niste på en av de mange benkene. Jeg valgte et par skiver med salami og vannet mitt.
    Herfra og innover dalen er det grusveg noen kilometer. Det står nå skiltet mot Gjevilvasshytta. Det her her den største utfordringen kommer. Vegen deles etter hvert, men er godt skiltet. Nå begynner også stigningen. Til å begynne med går det greit. Vegen blir til merket tursti igjen. Lite stein i den, men etter hvert så begynner det å bli røtter og mer kuppert. Så kommer du til nok en bekk som må krysses. Jeg valgte å ta av meg her også, det er greit å holde sokker og sko tørre.
    Herfra kommer den store prøvelsen. Stigningen oppover mot Skrikhøa. Fra 740moh til 1061moh. Mesteparten kommer i en stor lang bakke, som selvfølgelig lå i skyggesiden og var full av snø når jeg tok turen. Jeg brukte lang tid opp denne bakken, men når jeg først var kommet meg opp var utsikten fantastisk. Jeg kneppet på meg vindjakken og fortsatte over høyden. Her ligger det mengder av fine Skiferplater. Disse er tråkket skrå eller flate i løpet av mange hundre år som turstiunderlag. Til tider er det nesten som å sykle på stuegulv. Andre ganger blir de veldig utfordrende. Høyden er lang og man må krysse små og store bekker. Jeg måtte av med skoene to ganger over høyden. Et av områdene var også veldig vått.
    Så begynner det å helle nedover mot Minilla. En fantastisk nedkjøring. Virkelig verdt turen opp før Skrikhøa. Jeg kom ned til broa over Minilla med søle langt oppetter leggene og i ansiktet. Over Minilla har de lagt ei bro. Når du har kommet over denne bærer det oppover igjen mot neste høyde. Det er nedre del av Falkfangerhøa du skal over. Her er det også et lengre skyggeparti, så hvis snøen ligger lenge må du belage deg på et par kilometer med snø her. Her traff jeg også på en stor reinsdyrflokk. Heldigvis er de veldig folkesky, så det valgte en annen retning enn den jeg kom fra og skulle til.
    Så krysser du Høghødalen og sykler nedover Gjørdøldalen langs Tyrikvamfjellet. Hadde det ikke vært for alle steinene og alle røttene hadde nedkjøringen vært en lek. Til tider er det kjempeartig, men en må rett som det er sette nedi foten for å komme seg forbi neste hinder. Etter hvert forsvinner røttene og en kommer lengre ned i dalen. Så kommer du over på gammel kjerreveg og det siste partiet til Gjevilvasshytta er på grus.
    På Gjevilvasshytta har de kald brus! Det var riktig så godt etter 35 kilometer med terrengsykling.
    Fra Gjevilvasshytta går det på grusveg. Følg skilting mot skaret. Etter hvert passerer du en bom og står plutselig på asfalt. I dette krysset tar du til venstre og sykler nesten tilbake der du kom fra. Den siste bakketoppen ligger rett etter Skarvatnet. Denne er på 929moh og er en lang og seig bakke. Vel oppe her bærer det utfor. Asfalt under hjulene triller godt og de siste 13 kilometrene er mer eller mindre nedoverbakke.
    For meg var det en av de store turene jeg planla for 2012. Jeg brukte 8 timer og 40 minutter. Det var virkelig verdt det. Husk å ta med deg en termos med kaffi, et skolebrød og ei skive og to ekstra som du har i bilen. Kan være godt etter en slik tur.

    Høydeprofil
    Høydeprofil
  • Passer til: Dette er en skikkelig dagstur som neppe passer for alle. Det er totalt 1400 høydemeter og terrenget er etterhvert krevende. En tur på 64km er også langt, særlig i fjellet. Har du lyst å utfordre deg selv, så ta turen. Ta med godt med mat, klær, verktøy, vann og utstyr. Det kan være greit å ta med seg et par hundre kroner også. Sjekk at TT-hyttene er åpne. Det kan være greit å stoppe på dem eller komme seg fra dem og tilbake til bilen om det ble for mye. God tur :)
  • Garmin-aktivitet: http://connect.garmin.com/activity/195432327

Legg inn en kommentar