En velfortjent hviledag

16. juni 2016

Dye II Ekspedisjon Grønland Radarstasjon Ski Ekspedisjoner

Les alle innleggene fra Grønland

Etter mange høyde- og bortover-meter på stegjern og ski gjorde det virkelig godt å våkne dag nummer 9 og vite at man ikke skulle ut og gå på ski den dagen. I tillegg varmet sola teltet godt opp. Kvelden i forveien var alt av tape og gasbind fjernet fra hælene og føttene var vasket grundigere enn noen gang. På hviledagen var det tid for lufting og litt velfortjent hvile.

Det at det var fint vær var jo ekstra morsomt. Da ble det anledning til litt bilder og litt lek. Så var vi jo noen hundre meter fra Dye-II, et av amerikanernes forsvarsverk fra den kalde krigens dager. De store radarstasjonene skulle forhindre fiendtlige fly fra å komme inn over amerikansk territorium uten at amerikanerne merket det. I Juni 1988 forlot amerikanske styrker de radarstasjonene som var utplassert på Grønland i løpet av 48 timer. De rasket med seg det mest nødvendige og lot kulden ta seg av preserveringen av det som ble igjen. Dye-I, Dye-II og Dye-III står igjen på isen og i årenes løp har de holdt seg godt i det kalde klimaet. Denne dagen var det min tur til å besøke gufset fra den kalde krigens dager.

Det første som slo meg på vei inn under radarstasjonen var hvor stor den egentlig er. Den står på 8 store søyler som igjen står på skinner. Disse skinnene har forsvunnet ned i isen fordi de ikke har vært i bruk på lang tid. Hele radarstasjonen kunne kjøres frem og tilbake på disse skinnene og søylene kunne heves opp og ned. Dermed kunne man legge ut nye skinner på toppen av isen for så å kjøre hele stasjonen inn på de nye skinnene. Når det igjen ble behov for korrigering la man ut nye skinner på motsatt side og kjørte hele stasjonen tilbake. Nå står den der og understellet har begynt å bære preg av at den ikke er flyttet på en stund.

Vi gikk under og opp på andre siden. Der er det ei lita trapp som fører opp til selve inngangspartiet. Man må åle seg under døra og kravle opp det som en gang var hovedinngangen. Den er delvis fylt opp med snø og det er riktig så glatt der. Når man først kommer inn møtes man av fortiden. Det er litt mørkt og dystert der inne og veggene er mange plasser dekket med store frostroser. I det tekniske lageret ligger det fremdeles gamle lyspærer og luftfiltre. Fryselagrene og tørrmatlagrene har fremdeles innhold. Hermetikkboksene er rustet delvis bort, men innholdet rakk å fryse først så det står igjen. Miljøet på Grønlandsisen er så ugjestmildt at bakterier ikke overlever, derfor er det ikke råtnet.

Tar man turen innom kjøkkenet så finner man faktisk ei steik som ble satt ut til tining på en tallerken. Noen skulle virkelig kose seg den juni-ettermiddagen i 1988. På de forskjellige rommene finner man spor av at noen har hatt det travelt. Det henger igjen store plakater, aviser ligger på bordene og batterier står på skrivebordene klare til å erstatte noen andre. I arbeidsområdene har det også gått fort for seg, men likevel er det mange brukermanualer og vedlikeholdspermer som står pent i hyllene. I selve radarpanelet er mye nappet ut i full fart, men styringsenheter, generatorer og telefoner står fremdeles igjen. Enda mer spesielt blir det når man kommer opp i selve kuppelen og oppdager hvor stor radaren egentlig er.

Etter ferden inne i radarstasjonen var det på tide med litt mat igjen. Som ekstra underholdning gikk et fly inn for landing på flystripa som ligger ved siden av Dye-II. Av en eller annen merkelig grunn så har forskere funnet ut at Dye-II er en fin plass å forske på. Det blir gjort isprøver og satt ut diverse måleinstrumenter rundt Dye-II. Flystripa er faktisk bemannet og vi fikk altså da se at et fly kom inn for landing.

På ettermiddagen ble det hyggelig middag i Guide-teltet. De hadde faktisk ordnet til Bodø-pizza, Pannekaker, Lammekoteletter og Gelé. Snakke om luksusmåltid midt inne på isen.