Les alle innleggene fra Grønland
Det gjorde skikkelig godt med en hviledag, men vi hadde fremdeles over halvparten igjen av turen. Vi våknet til et strålende vær den tiende dagen av eventyret. Med en god hviledag i kroppen og gnagsår som har fått hvile, var det godt å komme i gang igjen også. Det var viktig å ikke gå for hardt til verks første dagen, så derfor ble det 12 x 35 minutter i stedenfor 12 x 40 minutter. Det høres kanskje ut som bagateller med 5 minutter ekstra, men det merkes godt både med tanke på antall kilometer og ikke minst på kroppen. Denne dagen tok Are og Bjørn alle teltene og seilte frem til avtalt stoppested. Det var fantastisk å komme frem til oppslått telt.
Været ble bare bedre og bedre og dag 11 ble vi overrasket av en halv hviledag og et fantastisk påskevær. Vi gikk rundt i camp med stort sett bare bukse og trøye. Noen valgte faktisk å kvitte seg med enda mer og straffen kom i teltet om kvelden. Godt humør har vært kjennetegnet til gruppa og med sol og påskestemning ble humøret trukket opp til nye høyder.
På Grønland endrer været seg fort og etter noen dager med godvær kom vinden. Snøen ble løftet av streifende vind og et slags tåkefenomen lå over isen og gjorde sikten dårlig. I tillegg sørget sol for at alle de små snøkrystallene som fløy forbi, ble små lyspunkter. Det ble som å gå i tjukk tåke, bare at den var utrolig lys. For min egen del ble jeg en smule svimmel av å miste alle referansepunktene.
Den 17. mai ble en dag jeg kommer til å huske for alltid. Dagen startet med litt matlaging og stell som vanlig, men så måtte vi jo følge tradisjoner og sørge for flaggheising og 17.mai-tog. Når sermonien var over, var det på tide å fortsette toget. Pulkene var pyntet med norske flagg og vi tilbakela 6 x 40 minutter den dagen. På kvelden var det på tide med 17.mai-tale. Martin holdt en glimrende tale og den ble toppet med samling i guideteltet på kvelden. Da var det på tide med nybakt brød som undertegnede hadde med tørrvarer til og Mikael hadde med seg tårnkake til dessert. Vi avsluttet 17.mai med balongslipp og ruslet inn i teltet og tok kveld alle mann.
Den 19.mai gikk reveljen klokken 06:00. Vi kom oss avgårde 08:30. Det var veldig kaldt, ned mot -20C og lett vind. Vi brukte den første økta på å gå oss varme. Bjørn hadde seilt i forveien og etter 45 minutter forstod vi hvorfor. Han hadde bygget en flott varde på summit. Vi hadde nådd det høyeste punktet på turen vår. Det er ikke sånn at det er lett å definere det høyeste punktet, for isen er relativt flat. Likevel var vi ikke så alt for langt unna. I ettertid har jeg sett på sporene mine og funnet ut at summit var på 2509 meter over havet. Varden var bygget på 2503 meter over havet, så det ble ikke bommet så alt for mye der. Det var helt fantastisk å stå på toppen og vite at man faktisk hadde kommet seg helt opp dit. Nå var det bare nedoverbakke igjen!