Min foretrukne stisykkel

15. september 2022

Jeg kunne ha avsluttet denne posten like fort som jeg startet den og konkludert med at den beste stisykkelen er den jeg har akkurat nå. For det er det faktisk, men jeg tenkte jeg skulle gå litt mer i detaljer og gi deg en forklaring på hva som er min foretrukne stisykkel og hvordan jeg har kommet frem til akkurat det.

Jeg tør påstå at de fleste er som meg. De starter sykkelkarrieren med en sykkel de kjøper etter anbefaling fra gode venner, kolleger, personen i sykkelbutikken og iherdig lesing om sykkelen på nett. Resultatet er en sykkel man tror skal dekke behovet man har. Herfra ser jeg at de fleste tar en av tre retninger.

Den funker enda, så trenger ikke ny

Denne Kategorien er det nok mange som faller under. De fleste som ikke sykler aktivt havner hvertfall her. Man har brukt penger på en sykkel og sykler på den til det er noe galt. Når det er noe galt, så prøver man gjerne å få fikset det på billigst mulig måte. Kompetansen er kanskje ikke på topp når det gjelder reparasjon av sykkel, så da tyr man til sykkelverksteder eller bekjente som kan hjelpe til.

Den kommer til å dekke behovet mitt!

Den nye sykkelen er er år og to. I løpet av denne perioden har det kommet nyheter på markedet som frister enormt. Det kan være nye komponenter, eller kanskje bruksområdet til syklisten har endret seg noe. Allerede på slutten av pågående sesong bestilles ny doning til neste års utfordringer. Den nye sykkelen er kanskje hakket tøffere for stisykling, eller muligens noen gram lettere enn forgjengeren. Alt i alt. Sykler byttes ofte for å holde følge med utvikling og eget, mer eller mindre veloverveide, behov.

Fikseren

Den siste kategorien, er kanskje den som færrest faller under. Det er denne kategorien jeg har mest sansen for. På denne måten finner jeg min aller beste stisykkel. Nettopp den sykkelen jeg har nå i dag. Jeg skal prøve å fatte meg i korthet.

Jeg begynte min sykkelkarriere med å kjøpe en av fjorårets modeller. En 2007 modell mener jeg det var. Jeg fant fort ut at demping bak hadde vært gøy og oppgradere til det. Syklene ble stjålet og resultatet var en fulldempet stisykkel i karbon. Og her begynte fiksinga.

Det første den fikk var nye dekk, for dekkene som stod på falt ikke helt i smak. Dekk er en enkel sak å bytte og kan gi en helt annen kjøreopplevelse. Så ble det satt inn senkepinne. Dette er også en av de tingene jeg virkelig anbefaler hvis du sykler en del i terrenget. Senkepinne er virkelig en oppgradering som er verdt å ha med seg.

Så ble det nye bremser. De gamle bremsene var ikke spesielt enkle å ta service på og i tillegg så ville jeg gjerne ha de kraftigere. Oppi det hele fikk jeg et lite snev av vektjag og 3×10 ble gjort om til 1×10.

Så fikk jeg lyst å bygge sykkel igjen. Jeg kjøpte meg ny ramme og flyttet en del av de nye delene fra den gamle sykkelen over på den nye, bygde opp den gamle til original stand og solgte den.

Etter en stund med denne sykkelen så kjøpte jeg meg enda ei ramme. Hjuldimensjonen gikk fra 27.5 til 29 tommer og vandringen på demperne gikk ned fra 150 til 130mm. Bremsene er fra den første stisykkelen min. De har jeg byttet både bremsevæske og stempler på. Jeg har fremdeles 1x, men ikke 1×10. Der har jeg oppgradert til 1×12 og mener at dette er en av de mest allsidige løsningene for stisykling. På 27.5-tommeren fant jeg et sett med dekk jeg synes var gode. Jeg kjøpte samme utgaven til 29-tommeren. Her har jeg vært innom en stor mengde med dekk, men lander fremdeles på at Maxxis sine High Roller II dekk funker best foran og at Ardent er et godt bakhjul.

Den foretrukne stisykkelen min er den sykkelen jeg har nå. Mange år med tilpassing og nøye utvalgte og utprøvde deler gjør at jeg kommer til å ha den sykkelen i mange, mange år til.