Tilpass turen etter evne og forhold

AllemannsrettenErfaringSøppelVærFjell- & Sti-vett

Fjellvettreglene ble innført etter en rekke ulykker og dødsfall i påsken 1950. Sammen med Røde Kors lanserte Den Norske Turistforening Fjellvettreglene, eller Fjellreglene som det den gang het. Mye har skjedd siden 1950 og i 2016 ble de nye fjellvettreglene innført.

I dette innlegget skal vi se nærmere på Fjellvettregel nr 2 som består av totalt 6 punkter.

Gjør løpende vurderinger av forholdene, og tilpass planene dine etter det.

De planene du la hjemme i godstolen sammen med to venner og et glass med noe godt er et kjempebra utgangspunkt. Likevel er det viktig å vurdere situasjonen når du først er ute og går. Oppakningen som viser seg å være mye tyngre enn det man først tenkte, eller gnagsåret som plutselig dukket opp. Det kan være mange ting som gjør at en tur endrer seg. Det er alltid smart å ha en reserveplan for turen. Skal du virkelig gjennomføre slik som planlagt eller skal du ta ei alternativ rute for å redusere vanskeligheten?

Vis respekt for været!

En av de momentene med en tur som du aldri kan gjøre noe med er været. Vi nordmenn snakker mye om været og kanskje er det fordi vi er turglade og ofte har behov for å høre om forholdene dit vi skal. Kanskje er det en av de instinktive grunnene til at vi tar kontakt med andre ute i naturen også. Ganske enkelt fordi at et lite «Hei» kan avdekke om det er noe som er verdt å få med seg fra den personen du går i mot.

Uansett skal du vise respekt for været. Søk ly om nødvendig eller snu om du kan. Er du ikke forberedt på været som kan komme så har du ingenting å stille opp med. Vindtette og varme klær er alltid smart å ha i sekken i tilfellet det skulle bli værskifte.

Å være på tur sammen med andre gir økt sikkerhet, og noen å dele opplevelsene med. Er du på tur alene, vær ekstra varsom.

En av de tidligere reglene jeg hadde liten sans for var «Gå ikke alene«. Regelen har heldigvis fått seg en liten revidering. Essensen er ivaretatt, men modernisert. Det er nemlig slik at det kan være en befrielse å ta seg en tur alene, men da med forhåndsregler. Ikke tøy grensene for alt de er verdt.

Det å dele turen sammen med noen kan også være en opplevelse og ikke minst en trygghet om uhellet skulle være ute. En gruppe kan også fungere som moralsk støtte om ting skulle bli tøffere enn man regnet med.

Likevel skal du ikke være redd for å legge ut på turer alene, men du må være godt forberedt og sikker på at du har kunnskap og erfaring nok til å ta turen.

Ikke legg ut på langtur uten erfaring, du må være i stand til å ta vare på deg selv og de andre i gruppa.

Turerfaring bygger man opp etter hvert som man utforsker nærmiljøet og stadig utvider horisontene sine. Alle små ting man møter på underveis, som der og da en utfordring, blir senere til erfaring man drar nytte av. Derfor er det smart å alltid begynne i det små. Dette er noe sykkelhjulet har prøvd å meddele leserne sine de årene vi har eksistert. Det handler ikke om å ha det beste, men å kunne bruke det man har tilgjengelig.

Når det gjelder kroppen og fysikken så handler det ikke nødvendigvis om å være en atlet, men å kjenne seg selv og sine egne begrensninger. Vite når man skal spise og når man kan pushe litt ekstra.

Vis hensyn til andre turgåere.

Dette punktet synes jeg blir litt snevert. Du skal ikke bare vise hensyn til andre turgåere, men faktisk skal du vise hensyn til alle brukere av naturen. Om det er en person på hest eller en person som sykler. Vi som sykler kan lett skremme opp en hest med rytter fordi hesten er usikker på det som kommer. Det å vise hensyn og stoppe opp kan være nok til at rytteren beholder kontroll på hesten og har en god opplevelse av turen. I tillegg så gjenkjenner hester ofte menneskestemmer. Det å si klart og tydelig hallo og kommentere noe slik som at det var fint ute i dag kan være nok til at rytteren svarer og at hesten roer seg.

Kommer man syklende i godt driv og møter en en gående, så koster det lite å bremse ned. Da kan man hilse og kanskje til og med utveksle et par ord.

Når det er sagt, så synes jeg at andre kan gjøre det samme mot meg som kommer syklende også. Det er lov å ta to skritt ut av stien, eller stramme inn båndet på hunden. Det er ikke automatisk slik at vi syklister skal vike for alt.

Det jeg vil frem til er at jeg synes vi skal vise gjensidig respekt til alle som er ute i naturen. Da oppleves turene bedre for alle.

Kjenn allemannsrettene og pliktene som følger med. Sørg for at turgruppa har en kultur for åpen og direkte kommunikasjon.

Det siste punktet er ganske så todelt. Første del omhandler allemannsretten. Den gir tilgang til utmark selv om det er noen som eier grunnen, men ikke fritt uten regler. Det er viktig at du som bruker av naturen faktisk forholder deg til de regler som er satt og etterlater deg naturen slik du fant den, om ikke enda bedre.

Siste ledd handler om gruppefunksjon. Det å være ute i naturen sammen kan være kjempefint, men er det dårlig kultur i gruppa kan det være en skikkelig drittur. På større turer er det viktig å kjenne den du skal på tur med, eller avklare på forhånd hvilke forventninger man har og hvordan man skal håndtere eventuelle uenigheter.

Det finnes flere måter å gjøre dette på, men i utgangspunktet så må man tenke på at ingen skal presses til å gjøre noe de ikke føler seg skikket til. Så om en eller flere i gruppa ønsker å snu, så bør alle snu. Eventuelt så kan man være enige på forhånd at gruppa kan dele seg i to og at to med erfaring styrer hver sin gruppe. Enighet i forkant løser de fleste konflikter som kan oppstå.