Jeg har stort sett vært på sykkelsetet i forbindelse med koseturer. Jeg har selvfølgelig trent litt for å holde meg i form og for at turene skal bli morsommere. Tilbake i 2011 hadde jeg noen små ambisjoner om å komme meg med på et par ritt, men det ble ikke noe av.
I fjor var jeg så heldig at jeg fikk meg en tur til Hafjell. Nedover bakkene der hentet jeg inn et par og passerte dem etterhvert. Det gav litt mersmak og jeg vurderer derfor å melde meg på noen ritt i år for å ha noe å trene mot.
Jeg har lang erfaring med sykling, men ikke sykling spisset inn mot konkurranser, utholdenhet og styrke. Det er mye snakk om alt det man trenger for å få grunnlaget og kunne trene effektivt. Jeg ser fordeler med mye av dette utstyret, men tenker i utgangspunktet å benytte det jeg allerede har tilgang til.
En utfordring kom imidlertid opp ganske fort. Den nye sykkelen har så liten klaring mellom pedalarmer og ramme at omdreiningsmåleren ikke får plass. Jeg vurderer å feste den til klinga, men jeg har ikke fått testet det enda.
Så hva skal jeg trene på da?
Det funderte jeg på. Etter å ha lest litt rundt, så ser jeg at det er Watt “alle” jobber med. Grunnen skal i all hovedsak være å fjerne de parametrene som er vanskelige å gjøre noe med. Typisk dagsform, hydrering og temperaturer. Trener man på eksempelvis 200W så er det 200W uavhengig om man har en dårlig dag eller ikke.
Jeg har ikke tilgang på Wattmåler og kommer til å trene uten. Jeg har sett på de fakta jeg kan hente ut fra loggene jeg har nå i dag. Sykler jeg med omdreiningsmåler og pulsbelte i tillegg til GPS, så har jeg tilgang til en del data. I tillegg kan jeg ta med meg temperaturmåler, men denne er strengt tatt ikke nødvendig slik jeg ser det.
I tillegg til det har jeg tilgang på ei Garmin Index Vekt. Denne har jeg tenkt å måle endringer på kroppen med. Uavhengig av om man har wattmåler eller ikke, så produserer kroppen et vist antall watt. Jo mindre vekt man fordeler disse wattene på jo fortere går det, eventuelt jo enklere vil det være. Så vekt har en betydning. Jeg har ikke noe spesifikt mål om hvor tung jeg skal være, men vekta gir en oversikt muskelmasse og fettprosent i tillegg. Det er aktuelt å gjøre noe med denne.
Jeg har plukket meg ut noen bakker rundt om i Orkanger som skal brukes som referanse. Jeg har syklet disse bakkene et utall ganger før og kommer til å bruke den beste tiden jeg noen gang har syklet disse bakkene på som referanse. Listen under oppdateres fortløpende.
Måned | Espavegen 1,46km / 157m (10,7%) | Forvebru – knykesavkjøringa 1,93km / 95m (1,9%) | Hovsbakkan Nordoppfart 1,02km / 109m (10,1%) | Kvamsbekken – Geitryggen 2,88km / 223m (6,9%) | Kvamsbekken – Lomtjønna 3,78km / 271m (6,7%) | Rema – Ulvåshytta 3,64km / 241m (5,1%) | |
---|---|---|---|---|---|---|---|
< 2018 | 7:56,4 | 8:23,8 | 8:11,9 | 23:56 | 25:37 | 29:14 | |
Januar | – | – | – | – | – | – | |
Februar | – | – | 9:08,8 | – | – | – | |
Mars | – | – | – | – | 29:12 | – |
Jeg har tatt meg tida til å gjøre en makspulstest og har også fått målt laveste puls. Dermed har jeg utgangspunktet for soneinndeling av puls slik at jeg kan trene på soner. Nå finnes det forskjell på Olympiatoppen sin skala og en skala som Karvonen utviklet. Mens Olympiatoppen bruker kun makspuls, bruker Karvonen makspuls og hvile/minimumpuls. Jeg har valgt å gå for Karvonenmetoden.
Basert på 5 soner som indikerer hvor hardt man jobber, tenker jeg å legge opp treningsøkter. I tillegg skal jeg bruke den tilbakemeldingen som Garmin Connect gir på treningseffekt (Aerob treningseffekt). Garmin gir en skala fra 0 til 5 hvor 0 er ingen effekt og 5 er for hardt. Ligger man under 5 vil man ha positiv utvikling på kondisjon mens på tallet 5 vil kunne ha konsekvenser uten restitusjon.
De kommende månedene kommer jeg til å følge opp med status fra treningen min. Har du kastet deg på treningsbølgen i 2018?