Hvilke dekk trenger du?

Av Christian Jensen10. mars 2017

Dekk

Har du pløyet diverse forum på jakt etter dekk og anbefalinger? Har du lurt på om dekket passer akkurat din kjørestil? Eller kanskje du ikke har gjort deg opp noen meninger i det hele tatt? Uansett, så kan det kanskje være verdt å lese dette innlegget om du trenger dekkende, farlig påfyll.

Jeg har kjørt rundt på litt av hvert av dekk. Typiske dekk man får på sykkelen når man kjøper den, og mer spesifikke dekk som jeg gjerne har lest meg frem til selv. Andre har jeg fått anbefalt å prøve. Jeg har tilslutt landet på Maxxis sine dekk fordi de er mer solide enn Continental sine, eller hvertfall etter mitt kjøremønster. Og det er nettopp her jeg mener kjernen til diskusjonen kommer inn: Hvordan kjører du?

Så la meg stille spørsmålet en gang til: Hvordan kjører du? Har du noen gang tenkt over det, eller kjører du bare? Når du kommer til en sving i høy hastighet, legger du sykkelen 45 grader og setter pedalen i innersving oppover, for så å stå mer oppreist enn sykkelen? Eller er du kanskje en av de som ikke legger sykkelen i det hele, men heller bremser opp og lener deg selv? Når du klatrer, står du oppreist og tramper på, eller sitter du på rumpa og visper? Alle dine vaner er vanskelige å sammenligne med de som har testet dekkene.

La meg forklare hvorfor jeg nevner akkurat dette. Produsentene velger forskjellige profiler avhengig av kjøremønster og underlag. Alt fra nesten flate profiler slik som Maxxis Minion SS til rundere profiler som Continental Trail King. Det finnes flatere og rundere profiler enn disse, men det viktigste er å være klar over at det finnes.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bakhjul og ramme
Bakhjul og ramme

Så velger produsentene sine egne navn på gummiblanding. Alt fra enkle navn som Single og Dual til meg avanserte navn som Super Tacky og Black Chilly Compound. Hva det forskjellige betyr må man også være klar over. Jeg kommer ikke til å lage ei stor forklaring av det her, men navnene er en forklaring på hvordan dekkene er satt sammen. Den enkleste er en gjennomgående gummiblanding, altså singel. Så kommer man over på en kombinasjon av flere gummiblandinger. Den doble blandingen sørger stort sett for at midtre del av dekket har en hardere blanding enn sidekantene. Dette gir deg varierende egenskaper avhengig av hvor på dekket du treffer bakken. Noen produsenter opererer også med tre gummiblandinger. Maxxis har blant annet en hardere kjerne og to lag oppå dette. I praksis er det bare to blandinger. Så valget går igjen på hvordan du sykler, og det er her dine vaner spiller en rolle. Det hjelper ikke med myk gummi på kantene og heftig mønster som skal gi det ekstra grepet du trenger hvis ikke du legger sykkelen i svingene.

Mønstertyper på de forskjellige områdene av dekket spiller selvfølgelig også en stor rolle. Her er det på ingen måte en fasit, men heller hvordan du opplever de ulike dekkene. Egentlig skulle man hatt muligheten til å låne seg en 10-20 dekk og prøvd dem. Det er det dessverre få som har. Derfor kan det være lurt å høre med andre som sykler i området ditt om erfaringer. Kanskje bli med dem på tur for å se hvordan de sykler. Er stilen noenlunde lik din, så kanskje det kan være verdt å prøve. Har du muligheten til å låne sykkelen til vedkommende så får du kanskje en liten følelse av grepet på sykkelen. En annen metode er å sjekke hva produsenten selv mener er et godt utgangspunkt for dekket. De fleste produsentene sier selv noe om hvor dekket fungerer best.

Det leder meg over til mitt andre tema. Stein er ikke stein, og blader er ikke blader. Jo sier kanskje du, men tenk deg litt om. En kalkstein som er våt har en helt annen tekstur enn en våt gråstein. Et stort lønneblad er mye sleipere enn et lite bjørkeblad. Underlaget du sykler på spiller en rolle. Det hjelper ikke at dekkene er testet på den ungarske pusztaen hvis du skal sykle Rallarvegen, selv om det er mye grus og sand begge stedene. En singletrack i Alpene har mye til felles med stiene i Trollheimen. Det er pent begge steder og man får en opplevelse man sent vil glemme. Underlaget vil sørge for at demperne må jobbe, men der slutter stort sett likhetene. Mens Trollheimen har gneis, skifer og omdannet sandstein, består Alpene mye av kalkstein. I de sentrale Alpene finner man gneis og skifer.

Så, tilbake til spørsmålet om hvordan du kjører igjen. Er du frempå eller bakpå? Foretrekker du å la demperen gjøre jobben og stole på at den tar unna? Eller velger du heller å ta det rolig over litt gufne parti? Fokuserer du på å finne rett rute og ser etter pene linjer over partiene? Mønsteret i kjørebanen har en del å si for hvilket grep du har i de forskjellige situasjonene. Jeg skal ikke komme med detaljer om hva slags mønster som gir best grep og hvordan knotteuformingen gir deg bedre drenering av myr og gjørme. Vær heller klar over at ett dekk som hevder å gi godt grep på tøft terreng kanskje kan være et dårlig valg for deg hvis du uansett tar det rolig. Da vil du ikke nødvendigvis har godt grep på tøft terreng fordi du er avhengig av å klemme dekket ned mot underlaget og det gjør du best med fart og ved å bruke kroppen aktivt mot de tøffere partiene.

(innlegget forsetter under bildet)

Dekkspor i våt grus
Dekkspor i våt grus

Det siste jeg vil nevne i denne sammenhengen er dekktrykket. Det er skrevet mye på nett om hvilket dekktrykk man bør ha. Det finnes de som sverger til så lavt trykk som mulig og de som gjerne vil ha steinharde dekk. Jeg skal ikke argumentere for noe av det, men i utgangspunktet at du har to begrensninger. Felgprodusenten og dekkprodusenten. DT Swiss har en egen tabell som blant annet sier at dekk med størrelse 2.5″ ikke skal ha større trykk enn 2.9 bar (42psi) på deres felger. Schwalbe Magic Mary 2.5″ oppgis til 1.50 – 3.20 Bar (20 – 46 psi). Her kan man med andre ord ikke kjøre dekket fullt opp etter Schwalbes anbefalinger. Uansett så er det viktig å vite at ulikt trykk gir forskjellige egenskaper. Jo mindre trykk jo mer av dekket vil ligge på bakken, jo mer trykk jo mindre av dekket vil ligge på bakken. Hvis du begynner med for lite trykk, vil du oppleve at sykkelen svømmer og at dekket i verste fall vrir seg. Jo mer trykk du har, jo mindre svømming blir det og jo mer dunking blir det. Et eller annet sted midt på er ditt perfekte trykk. Jeg har skrevet en del om det her.

For å gjøre valget vanskeligere har man i tillegg to hjul på sykkelen som gjerne kan ha forskjellige egenskaper. Forhjulet skal guide deg gjennom, over, rundt og forbi hindre. Det skal gripe fatt i alt og tvinge sykkelen dit du vil. Bakhjulet skal gi grep og dytte deg fremover. Når du svinger skal det helst sitte fast sidelengs slik at du ikke mister bakhjulet til side. Behovene til de to dekkene er derfor forskjellige. Et godt dekk til forhjulet er derfor nødvendigvis ikke et godt hjul bak.

Oppsummering

Det hele ender opp med din kjørestil. Den er det vanskeligste å endre. Tenk over hvordan du kjører neste gang. Lener du deg i svingene? kjører du trygt eller satser du? Legger du deg på fremhjulet,eller trekker du deg bakover? Er det ungarsk sand, italiensk kalkstein eller gneis i Trollheimen du sykler på? Det er avgjørende for hvilket dekk det er riktig å velge.

Hvis jeg skulle valgt meg et sett med dekk nå, ville jeg antagelig begynt med å se på hvor jeg liker å sykle og hvilket underlag man oftest finner der. Du kan bruke et dekk beregnet på tørt underlag der det er vått, men det er ikke optimalt. Er du godværssyklist så trenger du strengt tatt ikke ta høyde for de verste våte forholdene. Så ville jeg tenkt litt på hvordan jeg selv sykler. Det kan ta litt tid, men etter hvert som du sykler vet du mer om deg selv. Er du typen som kjører inn i svingene og lener sykkel godt over, så kan dekk med to blandinger være gode å bruke. Hvis ikke, kan du nok med fordel velge dekk med en blanding. Kostnaden her er økt rullemotstand. Når du har funnet to potensielle dekk, så er det å begynne med lufttrykket og finne et som virker optimalt for ditt bruk.

Legg inn en kommentar