Et kranklager sørger for å holde krankakselen på plass i ramma på sykkelen. Kranklageret består av to lagerhus. Disse er gjenget eller i enkelte tilfeller presstilpasset. I tilegg er det somregel ei beskyttelseskappe som står mellom lagerhusene inni ramma. Dette fordi de fleste rammer er åpne slik at kondens kan renne ut. Da kommer det fuktighet inn også og dermed kan fett og lagerbaner fort bli tilgriset. Selve lageret pleier å være standard kulelager. Noen få produsenter bruker også to rullelager i hvert lagerhus. Dette fordi rullelageret må settes i vinkel for å ta opp krefter i ulike retninger.
Kranklager i dag fåes stort sett i to utgaver. Semiintegrert og eksternt. Dette har med plasseringen av lageret å gjøre. Det eksterne lageret gjør at diameteren på lagerbanen blir større og dermed så er det mulig å få inn større aksel. Større aksel gir mulighet for større anleggsflate for lageret og dermed blir det mer slitesterkt. Det interne lageret brukes på sykler der plass er utfordrende. For eksempel på enkelte landeveissykler.
Når man monterer kranklageret så er det viktig å sjekke at krankhuset (den delen av ramma der lageret skal sitte) er flatt. Så legger man på rikelig med fett og skrur lageret på plass. Ikke-drev-siden er det somregel links gjenger på. Det vil si at man må skru mot klokken for å få lageret inn i rammen. Litt avhengig av hvilket type lager man har så setter man akselen inn før eller etter. De krankakslene som har en fast pedalarm settes inn etterpå. De krankakslene som er løse uten pedalarmer skal somregel settes inn i forkant av at man fester kranklageret på plass.