Engelsk: Rear brakes
Bremsen som står montert bak på sykkelen kalles bakbremse.
Engelsk: Rear derailleur
Bakgir er den enheten som sitter under kassetten bak og som styrer kjedet til riktig utveksling. De fleste gir har wireoverføring mellom gir og girskifter. Det finnes også elektriske og oljedrevne gir.
Engelsk: Brake lever
Det betjeningsorganet du har på styret til sykkelen kalles bremsehendel. Det er denne du klemmer inn for å enten presse olje nedover i bremseslangen, eller dra en wire oppover.
Engelsk: Brake pad
Bremseklossen ligger enten i en kaliper eller er koblet på en av bena i en v-brems. Det er denne komponenten som skaper friksjon mot felgen eller bremseskiven
Engelsk: Brakes
Sykkelen skal ha to uavhengige bremser for å være lovlig. Som regel har den da en forbremse og en bakbremse. Sykler med flere enn to hjul vil ha en løsning hvor hjulpar bremser likt.
Engelsk: Brake rotor
Bremseskiven er den komponenten som roterer med hjulet og som bremseklossen skaper friksjon mot for å stoppe.
Engelsk: Brake hose
Bremseslangen transporterer olje fra bremsehendel ned til kaliper. Når man klemmer på bremsehendel presser denne olje igjennom slangen og ned til kaliper.
Engelsk: Brake cable
Bremsewire benyttes på mekaniske bremser for å overføre kraft fra bremsehendelen til enheten som klemmer bremseklossen mot felg eller skive
Engelsk: Tire
Dekket er den delen av hjulet som møter overflaten du sykler på. Det finnes et ekstremt utvalg av dekk til sykkel. Alle er optimalisert for et utvalg av underlag og sørger for grepet syklisten har i de ulike situasjonene.
Engelsk: Suspension fork
Dempegaffel er en gaffel med to stempel på som skal ta mot slag og støt som sykkelen treffer på turen. Dempefunksjonen bygger enten på trykkluft eller en metallfjær. På dempegafler er det stort sett trykkluft eller annen gass som fungerer best.
Engelsk: Shock
Demper er et trykksatt stempel som skal gjør harde slag mykere. Trykksettingen gjøres enten ved hjelp av komprimert luft eller gass eller ved hjelp av metallfjær.
Den mest vanlige plasseringen av en demper er i bakre triangel på en fulldempet sykkel. Som regel er det en mekanisk utveksling som forbinder triangelet med hovedtriangelet og demperen plasseres inni hovedtriangelet på et vis.
Engelsk: Spoke
Et sykkelhjul har somregel mellom 24 og 36 eiker. Det finnes selvfølgelig hjul som har færre eller flere, men 24 til 36 er det mest normale. Eikene er bygget opp i et mønster som skal sørge for at de tar opp krefter i alle retninger. Eikene er festet ved hjelp av nipler til felgen og har et hode som man fester i flensen på navet.
Engelsk: Rim
Felgen er den delen av hjulet som holder dekket på plass. Den er konstruert som et profil for å holde dekkantene, gi rom til slange og festepunkter til eikeniplene.
Engelsk: Rim tape
Eikenipler settes som regel inn fra innsiden av felgen, altså fra den siden du har dekket og slangen. Når niplene er satt på plass mot eikene og strammet opp så blir det værende 5-7mm store hull igjen inni felgen. For at ikke niplene skal punktere slangen i enkelte situasjoner, så legges det på en felgtape for å forhindre nettopp dette. Disse hullene er heller ikke lufttette, så hvis man vil sykle slangeløst må man også benytte en form for tetning.
Noen helt spesielle felger har en løsning hvor nippelen blir satt inn fra andre siden, da er felgen hel på innsiden og felgtape er unødvendig.
Engelsk: Front brakes
Bremsesystemet som fungerer på fremhjulet.
Engelsk: Front derailleur
Akkurat som bakgiret leder fremgiret kjedet riktig over utvalget av utvekslinger foran ved pedalene. De syklene som ikke har flere tannhjul å velge mellom foran vil heller ikke ha et fremgir. Noen bruker likevel fremgiret på sykler med en utveksling foran som et billig alternativ til å kjøpe seg en ny kjedefører.
Engelsk: Fork
Gaffelen er den delen på sykkelen som knytter sammen styret med forhjulet. Navnet kommer av at det kan minne om en gaffel med to tagger som holder hjulet
Engelsk: Gear
Sykkelen har noen ganger kun en utveksling mellom pedal og bakhjulet. Sykkelen kalles da for single speed på engelsk og det brukes på norsk også.
En sykkel med flere gir har da flere utvekslinger. Det gjør at omdreiningshastigheten på pedalene og bakhjulet kan varieres. I dag er det vanlig med 10 til 12 utvekslinger på kassetten for utenpåliggende gir. Noen sykler har også flere utvekslinger foran ved pedalene. Antall tannhjul bak og foran ganges da sammen for å gi antallet utvekslinger eller gir som er mulig på sykkelen.
Engelsk: Gear shifter
Girskifteren står på styret eller noen ganger på underrøret. Det er en girskifter pr girenhet på sykkelen. Har du fremgir og bakgir vil du derfor finne en girskifter på venstre og en på høyre side av sykkelen. Har du elektriske gir vil det kunne være et annet oppsett der girsystemet velger gir i stigende utveksling og derfor gjerne hopper over enkelte girkombinasjoner. Dette gjelder spesielt hvis du har flere klinger.
Engelsk: Derailleur hanger
For å feste bakgiret til sykkelen brukes et girøre. Dette øret er ofte laget i et mykere metall for at det skal bøyes lettere enn selve bakgiret. Dermed er det ofte at girøret bøyes ved fall og kollisjoner.
Engelsk: Thru axle
En gjennomgående aksling er et alternativ til hurtigutløseren. Det ble laget en løsning på henholdsvis 9 og 10 millimeter som passet ramme og gaffel med hurtigkoblingsfester. Dermed var det mulig å bruke gjennomgående akslinger også på sykler ment for denne typen akslinger.
De mest normale gjennomgående akslingene er 12mm for bakhjulet og 15mm for fremhjulet.
Engelsk: Rails
Det finnes ikke noe godt ord for dette på norsk. Det nærmeste vi kommer er glideskinner. Under setet ligger det to skinner kalt rails på engelsk. Disse skinnene gjør det mulig å justere setet frem og tilbake.
Engelsk: Dropper seat post
Mange syklister har behov for å justere setet underveis på turen eller rittet. Dette går selvfølgelig an å få til ved hjelp av et hurtigfeste på en helt vanlig setepinne, men etter hvert som man oppdager hvor praktisk det er å justere setet opp og ned blir behovet for en hev- og senkpinne større. Dette er ganske enkelt et stempel som betjenes enten fra selve setet eller fra en fjernkontroll på styret. Stempelet bygges inn i selve setepinnen
Engelsk: Wheel
Hjulet er et sammensatt system. Et hjul består av navet, eikene, felgen og dekket som de synlige komponentene. I tillegg finner man ofte felgtape, slange, ventil og et par andre komponenter.
Engelsk: Dropout
Mange bruker det engelske ordet Dropout for den enheten man fester giret til og det er ikke så rart for ofte er det samme del. På ramma til en sykkel finner man et spor eller et feste for å feste akselen fra bakhjulet. Dette festet kalles hjulfeste. En rekke sykler har også utbyttbart girøre og denne enheten lages ofte i samme del.
Engelsk: Grips
På selve styret så er det to områder hvor man griper fatt. Disse to områdene heter grips på engelsk, mens på norsk er det stort sett holker som blir benyttet.
Engelsk: Quick release
Det er ofte praktisk å kunne få av bakhjulet fort. Derfor ble hurtigutløseren benyttet på sykler. Den brukes ofte i dag også, men fokuset på stivhet i ramme og hjul har fått mer og mer innpass. Derfor er gjennomgående akslinger mer og mer brukt. Disse har en form for hurtigfeste ved at det er en skrubetjening på selve akslingen, men denne må skrus mange runder for å kunne få av hjulet. Hurtigutløseren er det bare å vippe en gang over også er hjulet løst.
Engelsk: Brake caliper
Når sykkelen har skivebremser så er det kaliper som inneholder bremseklossene som igjen presses mot bremseskiva. Kaliperen aktiveres enten av olje via en bremseslange eller mekanisk via en bremsewire.
Engelsk: Casette / Cogset / Cluster
Samlingen med tannhjul knyttet til bakgiret kalles for kassett. Kassetten består i en rekke tannhjul med større og større omkrets jo nærmere eikene de kommer.
Engelsk: Chain
Kjedet overfører momentet syklisten setter mot pedalene fra klingene til kassetten.
Engelsk: Chain guide
På sykler ment for å kjøre tøft i terrenget så benyttes en kjedefører for å forhindre at kjedet hopper av klingen. Det finnes kjedeførere som legges både på veg inn til klingen og på vei ut av klingen.
Engelsk: Chain stay
Kjedestaget er røret som går fra bakhjulet og frem til krankhuset. Denne delen har fått navnet sitt som følge av at kjedet går langs staget
Engelsk: Chain stay protector
Når du er ute og sykler i ulendt terreng kan gjerne kjedet danse en del. Har du giret riktig så vil kjedet slå nedi kjedestaget. Derfor legges det på en beskytter over kjedestaget. Dette er ofte en gummiplate eller en tape av noe slag som gjør at den kan byttes ved behov.
Engelsk: Barends
Klatrehåndtak er ikke så mye i bruk lengre og i mange ritt er de også forbudt da de har vært årsak til en del skader og ulykker.
Engelsk: Chainring
Klinge er tannhjulet som sitter foran festet til kranken. Klingen overfører moment fra pedalene til kjedet og forskjellige dimensjoner av klinger sørger for ulike utvekslinger. På terrengsykler i dag er det mer og mer normalt å bare ha en klinge.
Engelsk: Chainring bolt
Klingebolt fester klingene til spindelen på kranken.
Engelsk: Crank arm
Krankarmen er den delen som binder selve pedalen og kranken sammen. Det finnes forskjellige lengder krankarmer, men de mest normale er 165, 170 og 175 millimeter.
Engelsk: Bottom bracket shell
En sykkel med pedaler er avhengig av å få festet kranken til ramma på et vis. Roterende komponenter er avhengig av en opplagring for å fungere over tid, derfor benyttes et lagerhus med et lager oppi. Direkte oversatt fra engelsk blir ordet bunnbranketthus, men på norsk kaller vi det krankhus. Hvis du plukker av kranken og tar ut lageret er det selve innfestingen til kranklageret som kalles krankhus.
Engelsk: Bottom bracket
Kranklageret sørger for at kranken kan rotere rundt i krankhuset. Dette er som regel bygget opp av et sett med kulelager og presses eller skrus inn i krankhuset.
Engelsk: Crankset
Kranksett er en betegnelse for selve kranken, spindel, spindel og krankarmer.
Engelsk: Hub
Navet er senteret på hjulet. Det er til denne delen man fester alle eikene slik at felgen holder seg på plass. Det er også her man trer akslingen igjennom slik at hjulet kan rulle. Bremseskivene er også festet på navet og på bakhjulet er det i tillegg en funksjon for å få kassetten til å festes
Engelsk: Nipple
Nippelen er den delen som setter spenn på eikene mot felgen. Nippelen har en kant som legger seg inni felgen og et gjengeparti som kan spenne opp en eike
Engelsk: Top tube
Røret går fra seterøret og frem til styrerøret og utgjør en av tre rør i hovedtriangelet. Røret kalles overrør da det ligger øverst i triangelet.
Engelsk: Pedal
Pedalene er den flaten foten settes mot. Det finnes i hovedsak to forskjellige pedaltyper. De flate pedalene og de med fester. Så finnes det ulike avarter som kombinerer disse to typene.
Engelsk: Frame
Selve senteret på sykkelen er ramma. Til denne fester du det meste av de andre komponentene. Sykkelen er som regel bygget opp av to triangler. Hovedtriangelet er bærekonstruksjonen mellom setet, krank og styret. Bakre triangel knytter sammen bakhjulet, setet og kranken. Har man fulldempet sykkel, så vil bakre triangel være løst fra hovedtriangelet fordi det skal bevege seg uavhengig av ramma.
Engelsk: Pivot
Et rotasjonspunkt et begrep for hvor to komponenter roterer om hverandre. Dette behøver ikke være i sykkelsammenheng, men eksempelvis i sykkelens bakhjulsoppheng.
Engelsk: Saddle
Dette er den delen som syklisten sitter på. Det engelske ordet er det samme som man bruker om salen til en hest. På norsk er vi ikke helt konsekvente med å benytte ord forbundet med hesten. Vi sier eksempelvis sete og ikke sal. Vi sier sykkelritt, men kaller personen for syklist.
Engelsk: Seatpost clamp
For å holde setepinnen fast i ramma benyttes ei seteklemme. Det er ganske enkelt en sammentrekningsfunksjon som tvinger diameteren mindre på ramma.
Engelsk: Seat post
Setepinnen stikkes ned i seterøret på ramma. På toppen festes setet.
Engelsk: Seat tube
I hovedtriangelet på ramma går det et rør fra krankhuset og opp til setet. I dette røret trer man setepinnen inni. Derfor har røret fått navnet seterør.
Engelsk: Seat stay
Fra bakhjulet og opp til krysspunktet mellom seterøret og overrøret ligger setestagene. De går på hver side av bakhjulet og utgjør en tredjedel av bakre triangel. Rørene er med på å stive av bakhjulsopphenget. Når sykkelen er fulldempet er det ofte i en funksjon rundt setestagene at demperen monteres.
Engelsk: Bashguard
Slagringen er en beskyttelsesplate som settes utfor det største tannhjulet ved klingene. Slagringen beskytter mot slag fra høyre side, samt at noen er laget slik at de også skal beskytte mot slag fra steiner og røtter hvis kranken kommer for langt ned.
Engelsk: Inner tube
Hvis man ikke kjører slangeløst er det slangen som holder på luften i dekket. Slangen har en ventil i seg som sørger for at man kan fylle luft i den.
Engelsk: Spider
For å feste klingene til kranken benyttes en spindel. Det har blitt mer og mer vanlig med en klinge foran og da benytter man ofte direktemonterte klinger eller drev.
Engelsk: Handlebar
Styre på norsk har to forskjellige betydninger på norsk. Det ene er begrepet for hele styreinnretningen og det andre er røret som går igjennom styrefremspringet og som alt av betjening festes på.
Engelsk: Stem
Styrefremspring er delen som kobler toppen på gaffelen til styret. Litt avhenging av sykkeltype så er fremspringet forskjellig formet, men hensikten er å skape distanse fra senteret på gaffelen slik at styret naturlig retter seg opp basert på syklistens posisjon.
Engelsk: Headset
Styrelageret sørger for at styreinnretningen er opplaget og kan rotere fritt i styrerøret på ramma.
Engelsk: Bar plug
Selve styret er et rør og på enden av dette røret er det et hull på hver side. Mange velger å sykle med dette hullet slik at det enklere skal drenere ut vann. For det visuelle sin skyld så setter man inn en styreplugg på hver side.
Engelsk: Head tube
Akkurat som sykkelen har et krankhus for å oppbevare lageret til kranken, så har den et styrerør for å oppbevare lagrene til styret. Som regel blir det presset inn et øvre og et nedre lageret i styrerøret.
Engelsk: Bar tape
Sykler med bukkehornstyrer eller lignende benytter ofte styretape istedenfor holker.
Engelsk: Headset cap
På toppen av gaffelen blir det et hull. Dette hullet tettes ved hjelp av topplaten.
Engelsk: Jockey wheel
På bakgiret er det to små tannhjul som kjedet føres rundt. Disse to tannhjulene kalles trinsehjul
Engelsk: Down tube
Fra styrerøret og ned til krankhuset går det et rør på ramma. Dette røret kalles underrør og har fått navnet sitt fordi det er plassert under i hovedtriangelet til ramma.
Engelsk: Valve
Ventilen er enten en løs del man fester til felgen slik at man kan fylle luft i slangeløse dekk, eller så er den en del av selve slangen slik at man kan få fylt luft på slangen.
Hensikten er uansett å få tilstrekkelig mengde luft i hjulet slik at man får de egenskapene i dekket som man ønsker.