Togs

17. februar 2019

På messe kommer en over ganske mye forskjellig. Noen ganger er det store produkter andre ganger er det en liten detalj. Togs er en av de små detaljene. Oppfinneren selv var på messen og etter en lengre samtale ble jeg invitert til å ta med meg et eksemplar hjem for testing.

Det opplyses derfor om at dette produktet er gitt til sykkelhjulet.no for testing, men at testingen skal gjennomføres så objektivt som mulig.

Togs tikker inn på 20 gram når jeg legger de på vekten. I følge produsenten skal de veie 19 gram så dette er absolutt innenfor. Jeg trekker assosiasjoner til Bar Ends som jeg brukte på terrengsykkelen min for nesten ti år siden. Hensikten med Togs er noe av det samme som Bar Ends er. De skal gi et alternativt håndtak for å avlaste armer når man sykler.

Jeg har en uvane å legge tommelen over styrerøret når jeg sykler rolig. Det er på ingen måte anbefalt, men tommelen sklir ned igjen under styrerøret med en gang terrenget blir litt rufsete. I følge utvikleren av produktet så var også dette noe som kom til å falle naturlig med Togs.

Grunnen til at man ikke skal legge tommelen over styrerøret er rett og slett fordi man kan miste kontroll og grep på styret hvis det kommer en ujevnhet i veien man ikke har forutsett. Det er ingenting som holder grep om styret og man vil falle.

Togs er ganske enkelt en plastdel med gummibelagt tommelgrep. Selv med votter, som på testbildene over, fungerer dette bra. Det er verdt å merke seg at Togs ikke sitter 100% fast. De er laget med en svikt som gjør at de ikke kan skrus helt fast til styret. Med litt over normal håndmakt for du til å vri på dem. Det vil si at du kan justere dem, men det vil også si at du kan tvinge dem ut av posisjon hvis man legger for mye vekt på dem.

Jeg prøvde å provosere frem dette i et par oppoverbakker og Togsen vrir seg når man reiser seg og legger vekta på grepet i oppoverbakke. Det er mulig det går an å stramme ytterligere, men jeg er ikke overbevist om at dette er trygt over tid. Det som fungerer veldig bra er å bytte grep når man sitter på sykkelen og ikke er avhengig av bremsene.

Det som er en ekstra bonus med Togs og det er at de også fungerer med votter. På en av turene var det -10^oC og det var faktisk riktig så smart å kunne legge tommelen sammen med resten av fingrene. Jeg ble ikke så kald som jeg pleier å bli når temperaturen kryper ned til tosifret tall. Dette skal jeg teste flere ganger, men førsteinntrykket er at det blir varmere så lenge man klarer å bruke Togs en del når man sykler.

Bar ends anses som farlig av enkelte arrangører og ryttere. Derfor er det ikke så mange som sykler med dem lengre. Sykler man i skog er det lett at de henger seg opp i kvist og trær. Sykler man i ritt kan de hefte i andre syklister og føre til velt. Togs festes lengre inn og er derfor ikke til fare for andre og siden de svikter med mye belastning er de heller ikke til stor skade for en selv.

Personlig synes jeg Togs kan ha noe for seg i de sammenhenger hvor man har etapper som er rolige. Typiske transportetapper mellom to stier eller lengre rolige oppoverbakker hvor man kjører på lav intensitet.

Jeg skal fortsette bruken av Togs i vinter og se hvor gode der på fatbiken. Når våren kommer skal de over på stisykkelen for å se hvilken bruk de kan ha der.