Trill over kanten

24. august 2018

En av egenskapene det er en fordel å beherske med sykkelen er å kunne sette utfor kanter og skrenter uten å feige ut. Jeg har fremdeles områder jeg ikke sykler fordi det ikke er oversiktlig nok. Eller det vil si, jeg er ikke kapabel til å gjøre det oversiktlig nok.

Scenarioet er egentlig ganske rett frem. Du er ute og sykler og kommer til en nedoverbakke. I denne bakken er det et område som du ikke ser noen løsning på umiddelbart. Den åpenbare løsningen er at du må i fra det platået du står på og ned en eller annen form for trapp til det platået du ønsker å være på. Det kan være noe så enkelt som en fortauskant, eller noe så vanskelig som flere meters dropp.

Nå skal ikke denne artikkelen handle om dropp, men en enkel metode for å komme seg ned bratte skråninger og kanter som kan minne om fortauskanter og gjerne litt høyere. På bildet over ser du at jeg sykler ned en skrent. Denne skrenten er ikke spesielt lang og utgangen er ganske enkel, så den er ikke spesielt utfordrende å forsere. Det er en slik skrent du bør begynne å øve i. Det som gjør denne skrenten litt ekkel er at gaffelen på sykkelen tipper litt over 90 grader (Du ser at gaffelen peker litt på 12). Det gjør at man må kompensere med å flytte overkroppen bakover. Et plutselig møte med ei rot eller en stein her kan skape ubalanse også flyr man over styret før man vet ord av det.

Så hvordan går man frem?

1. Om nødvendig så stopper du og går ned uten sykkel. Sjekker hva som ligger i veien og planlegger turen ned ovenfra.
2. Så har man sett seg ut ei linje og vurdert hva faremomentene er. Faremomentene er uoversiktlige områder, glatte partier som steiner og røtter, trær som står i veien og eventuelle kanter som gjør at man må hoppe eller rulle med litt fart.
3. Så sikter man seg inn på linja og sykler. Ned slike skrenter så bruker jeg bakbrems litt mer enn vanlig. Det er fordi mye bremsekraft på forhjulet kan sørge for at hjulet låser seg over områder med dårlig grep. Et fremhjul som sklir i det bratteste området er ikke spesielt bra.
4. Når man er på sykkelen løfter man blikket mot det som er utgangen av området. Er området så stort at du har sett deg ut mellomstasjoner så sikt på disse.

Når man er trygg på at teknikken sitter, er det bare å prøve flere og vanskeligere områder. Man må regne med å gå på trynet noen ganger, men er man litt forberedt så kan man faktisk planlegge med hvor det er greit å falle.

En terrengsykkel klarer som regel mye mer enn det man beregner. Derfor er mitt siste, og muligens noe spesielle, tips: Hvis ting ikke går som planlagt, slipp bremsene og konsentrer deg om å styre. Sykkelens massive dekk og gode demping har som regel nok moment og masse i bevegelse til at de vanskelige partiene forseres.