Bremseteknikk

Etter hver som man blir vant med sykling i marka og på stier så kommer man innom det å bremse. Det å bremse tror man kanskje er en enkel sak og det er det forsåvidt også, men det finnes teknikker som gjør bremsingen mer effektiv. I dette innlegget skal jeg prøve å beskrive det grunnleggende.

I marka har man behov for kontroll og en av de første feilene man gjør er å legge hele handa på bremsa. Altså at tommelen holder rundt grepet på styret og alle fire fingre holder på bremsene. Ta deg tid til å justere bremsehendlene innover slik at du får en eller to fingre på bremsene uten at fingrene utfor blir klemt når du bremser. Det er en smakssak med en eller to fingre, men på lengre turer blir jeg ofte sliten hvis jeg har en finger på bremsa, mens to fingre fungerer bra. Uansett er det smart å fordele fingre slik at man får bedre grep om styret når terrenget blir tøffere.

Har man gått over styret en gang, så er man ofte redd for å bruke fremhjulet til å bremse med. Likevel er det nettopp dette du skal bruke mest. Se eksempelvis på biler som gjerne har en fordeling på frem- og bakhjul på rundt 70/30. På asfalt fungerer det utmerket og det gjør det i marka også. Selvfølgelig med enkelte unntak, for man kommer borti underlag som gjør at forhjulet slipper. Når det slipper så må man være på plass og slippe opp litt.

Det neste som skjer er at kroppen din opprettholder behovet for å flytte seg fremover når du bremser. Dette må du motvirke ved å flytte vekten din bakover. Og nå kommer tidligere teknikker inn i bildet. Fra før av har du friskt i minnet om angrepsposisjon. Kanskje du til og med har senket setet litt for å kunne flytte deg litt lengre bakover.

Når du begynner å få litt øvelse med bremsingen vil det være smart å fokusere på modulering. Det vil si at man ikke bremser av og på, men legger på press når man trenger det. Det å bremse sørger for at vekten flyttes over mot fremhjulet. Når man gjør det vil fremhjulet bremse mer effektivt. Hvis du klemmer til bremsa vil bakhjulet låse seg før du får flyttet vekta. Hvis du først bremser forsiktig for å flytte vekta og deretter legger på mer og mer kraft vil bremsingen bli mer effektiv.

Er du ute på veldig løst underlag blir det fort ubalanse når man bremser mye med fremhjulet. Da kan det være fristende å legge vekta mye bakpå og prøve bremsing med bakhjulet mer enn med fremhjulet. Dette kan føles ustabilt og sykkelen understyrer en del. Det sørger likevel for at man holder balansen, men farten reduseres også mye. Her er det øvelse kommer til sin rett. For på slikt underlag bør man absolutt holde vekten over sykkelen og motvirke eventuelle hjul som sklir ved å legge vekta på rett plass. Jeg har hatt en del turer i bakken på grunn av sleipt underlag. Mye av det skyldes dårlig teknikk, men også feil dekk. For å øve seg på dette kan stier med gress være et godt utgangspunkt. dette er sleipt, men kontrollerbart.

Da er det bare å komme seg ut å prøve. Fokuser på frembremsa og angrepsposisjonen.

God tur!