Krankarmer

20. august 2017

Du har vært i butikken og har kjøpt en flott ny sykkel og da har du antageligvis fått med deg en 175mm lang krankarm på hver side. Har du kjøpt en litt mindre sykkel er det muligens 170mm. På landeveissiden opererer man med litt kortere lengder. De fleste tenker ikke over dette før de eventuelt skal oppgradere og oppdager at det faktisk finnes et ganske stort utvalg av lengder. Så hva er egentlig årsaken til dette?

Hvis du tar en titt på forskjellige personers ben, så ser man ganske snart at en høy person somregel har ganske lange ben. En lavere person vil ha kortere ben enn den lange personen. Det har med de kroppslige proporsjonene å gjøre, men det er ikke et eksakt tall. Så de ulike kroppslengdene kan ikke brukes som en konstant i en formel for hvor lange krankarmer du skal ha. Det man kan gjøre er å ha det som et utgangspunkt. Nettopp fordi en kort person vil kreve ei lita sykkelramme, vil det å utstyre en liten sykkel med en kort krankarm være det mest fornuftige.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Shimano FC-M770

Så har man de personene som, i forhold til kroppslengden, har relativt lange ben og de som har relativt korte ben. Her må man da avvike fra den mest brukte krankarmlengden. Likevel stopper det ikke bare med avvikende benlengder. For det er også avhengig av hvordan man bruker bena når man sykler, spesielt fra angrepsvinkelen (ca klokken 2 til klokken 6). Det er her kroppens tyngde og den kraften man klarer å hente ut blir formidlet ned i selve pedalen. Krankarmen fungerer som en arm for å konvertere kraften til et moment. Momentet går så over i girsystemet og ut i bakhjulet. En arm på 175mm vil skape ca 2,9% mer moment enn en arm på 170mm under forutsetning at man har krefter nok i kroppen til å skape tilsvarende moment i begge tilfellene. Går man ned en helt centimeter er forskjellen på 5,7%. Snur man på dette

Ved tilpassing av sykkelen er krankarmene noe av det siste man prøver ut ved blant annet vedvarende ryggplager og kneplager. Andre tilpasninger som setehøyde, vinkel og tilbakesett er billigere og kan gi samme effekt. Styrefremspringet og styrevinkel er også verdt å prøve først. Skal man først bytte krankarmer, er det som regel en helt ny krank som må til. Får man ikke den krankarmlengden man vil ha hos produsenten man bruker, må man begynne med nye kranklager også. Da blir det fort kostbart.

En bieffekt av at man bytter til en kortere krankarm er at hindringer i terrenget kommer litt lengre bort fra pedalen i nedre posisjon. Dette er selvfølgelig marginalt, men alt hjelper.

Skulle du ha kommet over dette innlegget fordi du lurer på om pedallengde er noe du bør endre på, så tenk på følgende og prøv dette først

• Har du stilt setet riktig i forhold til kroppslengde og tilpasset setevinkel og tilbakesett?
• Har du sjekket at styret blir stående riktig i forhold til kroppen?
• Hvis du har vondt i ryggen; har du trent tilstrekkelig med kjernemuskulatur?
• Hvis du har vondt i bena/knærne; har du prøvd å stille skofestene lengre bak slik at du ikke tråkker direkte tåfestene, men litt bakom?
• Har du bevist prøvd å øke pedalfrekvensen når du sykler? (Man blir fortere sliten i begynnelsen, men redusert moment/lettere gir, sørger for at du ikke belaster kroppen så mye)

Har du nikket samtykkende til alt? Da bør du muligens oppsøke en som kan hjelpe deg med å tilpasse sykkelen, eventuelt gjøre noe med krankarmene dine.