29. januar 2017
EttgirssykkelFixieHybridsykkelKlassisksykkelRacersykkelServicesykkelSinglespeedSykkeltyperTriatlonTriatlonsykkelTekniskSykkelmarkedet har blomstret den siste tiden og forskjellige sykkeltyper har kommet til. Det finnes sykler for det meste, men i utgangspunktet kan de deles inn i to grupper. Sykler ment for bruk på vei, eller hardt underlag, og sykler ment til bruk utenfor vei.
Den siste tiden, er det likevel blitt mer og mer vanlig å krysse litt av egenskapene mellom sykkeltypene. Cyclocross er et veldig godt eksempel på dette. Det ser i utgangspunktet ut som en racersykkel, men med forsterkninger og litt andre dekk. Disse brukes faktisk på stier og terrengbaner på lik linje med en terrengsykkel.
Jeg har prøvd å lage en oversikt over de sykkeltypene som finnes. Kom gjerne med innspill hvis du mener noen mangler.
Fra Veltepetter med direkte drift til mer standard sykkel med kjededrift, er det en utrolig utvikling. Selv om kjedet med de to tannhjulene kan virke ganske primitive, er det mye som skiller de to. De første syklene hadde direkte drift. Det vil si at det ikke var frihjul bak. Disse blir i dag populært kalt Fixie.
I en rekke land, inklusive Norge, er det påbudt med bremseinnretninger på sykkelen. En ekte Fixie har ikke frikrans og heller ikke bremser. Den skal holdes så enkel som mulig og bremsing foregår ved at man låser petalene og dermed bakhjulet. Eventuelt at man gir motstand for at pedalene skal gå tregere rundt. Denne bremsemetoden er ikke tillatt, men sannsynligheten for å bli stoppet er liten.
En litt mer moderat form for ettgirssykkel, er en standard singlespeed (ett gir). Disse har da frihjul bak og to bremser. Fremdeles er denne sykkelen veldig enkel, men frihjulet gjør at den kan rulle uten at pedalene går rundt.
Utvekslingen på en racersykkel er ofte veldig høy. Den er bygget for fart med smalt styre og det klassiske bukkestyret for at rytteren skal bli mer strømlinjeformet og minske luftmotstanden.
Triatlonsykkelen er en sykkeltype som blir brukt i forbindelse med Triatlon. I første øyekast kan sykkelen se ganske lik ut som en racersykkel, men det er en vesentlig forskjell. Seterøret, altså det røret som går fra pedalene og opp til setet har en vinkel i forhold til bakken. På en racersykkel vil denne typisk være rundt 72 grader, mens på en triatlonsykkel vil du finne en vinkel på 76-78 grader.
Denne vinkelen fører til at syklisten kommer mer frempå og dermed blir aerodynamikken bedre. I tillegg kommer man over pedalene og quadriceps femoris (muskel på fremside lår) blir mindre belastet. Dermed blir det enklere å gå over fra sykling til løping.
Resultatet er en litt oppfeitet racersykkel uten bukkestyre, men med skivebremser og støtdemper. I tillegg har den fått litt mer knaster på dekkene.
Terrengsyklene kommer i et eget innlegg.