Vår i lufta
5. mars 2014
StisykkelSykkelVårtegnAnnet
Dekkspor i våt grus
Det er ikke lenger tvil. I Trøndelag går den mest snøfattige vinteren noen sinne mot slutten. I Orkdal har det knapt falt nedbør siden romjula og det som kom da var heller snevert. Skiløypene ved Ulvåshytta ligner mer på små islagte tjern, bare to dolper etter klassisksporet minner om skisesongen. Det kan ikke ha vært mange par med ski som rakk å legge igjen litt smurning i de sporene heller, for vinteren i år har vært knapp.
Og nå begynner sykkelsesongen for fullt. Jeg har kastet meg rundt og begynt. Riktig nok må man ty til hodelys og varme klær, men det er på tide å la dekkene trille over skogbunn, grus, ja til nøds asfalt også. Det er deilig å la sykkelen rulle igjen. Sola har så vidt begynt å varme litt forsiktig. Egentlig er det ikke nok, men med tilstrekkelig aktivitet så merkes ikke det.
Det er først når man kommer ut i marka man merker at våren ikke er helt etablert enda. For i marka venter det mye spennende rundt neste sving. Jeg har såvidt nevnt det i innledningen. Jeg snakker selvfølgelig om isen. Sånn passe tildekket av granbar fra i fjor, ligger den der. Ligger og venter på at en litt uforsiktig stisyklist skal sette piggene sine litt for kjapt ned. Legge sykkelen litt for mye over til siden. Satse litt for mye på at grepet er godt. Klask! Det er vår!
God tur!