Rødåsen->Oksbåsen

8. august 2011

Rødåsen-Oksbåsen

Noen ganger, når man er ute i marka, får man ukontrollerbare oppstramminger i smilemusklene. Det er uforklarlig. En er sliten etter et lengre klatreparti. Kjedet har røket (to ganger). Vannflaska er nesten tømt. Det er langt igjen. Så legger man ut på neste etappe og av en eller annen grunn så går det lett. Det er litt nedover. Det er litt oppover. Det går fort. Demperene på sykkelen jobber. Røttene danser under hjula. En legger seg litt mer frem på sykkelen. Han bak kauker at det går for seint og responsen går mot fingeren som holder litt på bremsa. Den slippes opp enda mer. Skogen flyr forbi. Øynene leter etter mulige hindringer (og folk). Rundt uoversiktlige partier bremses det litt ekstra. Det kunne ha vart en evighet, eller bare noen sekunder. Stien fra Raudåsen til Oksbåsen er slik. Litt røtter og rot oppover. Noen artige områder som man må klatre over. Så den herlige utforen.

Området anbefales på det sterkeste! Se opp for en og annen jogger eller turgåer.