Ta trygge veivalg

28. mai 2022

Fjellvettreglene ble innført etter en rekke ulykker og dødsfall i påsken 1950. Sammen med Røde Kors lanserte Den Norske Turistforening Fjellvettreglene, eller Fjellreglene som det den gang het. Mye har skjedd siden 1950 og i 2016 ble de nye fjellvettreglene innført.

Dette innlegget tar for seg fjellvettregel nr 6, som har totalt 7 underpunkter. Denne fjellvettregelen er nok mest myntet på vintersesongen, men det kan være smart å ha i bakhodet når man er i fjellet på sommerstid også. Da får man en formening om hvordan fjellet ser ut under snøen.

Bevisste og gode veivalg er det viktigste for å unngå skred.

Når du er ute i fjellet om vinteren, kan det fort se annerledes ut enn om sommeren. Snøen visker ut konturer og gjør bakker slakere fordi det kan ligge snø i bunn. Store skavler kan bygge seg opp på områder som er værutsatt og skape en annen fasong.

Hvis man ikke er kjent med hvordan fjellene ser ut om sommeren, kan det være vanskelig å identifisere områder som er trygge å gå. Det å forhøre seg med personer som er vant med området er en god start om man skal ut i ukjent terreng.

Det finnes også en rekke gode kurs som handler om det å forstå fjellene og snøen. Dette kan være smart å delta på for å øke kunnskapen om snø og snøskred.

Vit at skred kan løsne i heng som er høyere enn fem meter, og brattere enn 30 grader.

Fem meter er ikke så veldig høyt. Mønet på et hus er stort sett mer enn det. En tunell er stort sett høyere enn 5 meter på midten. Prøv å finn deg noe du har forhold til slik at du kan se høyden for deg når du er i fjellet.

Når man snakker om veier så er 30 grader det samme som 100 meter vannrett og 30 meter loddrett. Når man snakker om fjell og terreng så er 30 grader de 30 gradene man finner på gradskiva.

Selv om 30 grader er ganske mye, er det mange skråninger som er mer enn 30 grader. Nå skal ikke jeg bli for matematisk, men i en sirkel så er sinus til 30 grader 1/2. En meter inn og 1/2 meter opp blir ikke helt 30 graders vinkel, men faktisk noe mindre. Setter du en tapestrimmel halvveis på skistaven din, kan du med noe feilmargin anslå om skråningen er mer eller mindre enn 30 grader bare ved å sette en stav med tape ned i bakken og legge den andre mot skråningen og mot tapen.

Selv om det er flatt der du går, kan du utløse skred i fjellsiden over deg.

Det er ikke bare når du går oppå en fjellrygg at du kan utløse skred. Vekten din kan være nok til å komprimere strukturer i snøen under deg. Denne kompresjonen kan være tilstrekkelig for at massene som ligger oppover ei fjellside kan løsne da det ikke lengre er et så stort areal som holder det oppe. Dermed kan du faktisk utløse snøskred selv på flatmark.

Et skred kan gå tre ganger så langt, som høyden på henget det utløses fra.

Snøen som henger oppe i ei fjellside 100 meter vertikalt har nok lagret energi til å raske ned de 100 meterne for så å rase 300 meter utover. Selvfølgelig har dette med utforming av terrenget rundt å gjøre, men egenskapene til snø og friksjonen snø som skurer mot snø har tilsvarer altså forholdet 1 til 3.

Unngå terrengfeller, slik som trange bekkedaler. Tenk på hva som skjer dersom det går et skred.

Hvis du skulle være uheldig å utløse et skred og befinner deg i en dal hvor eneste mulighet for å komme seg bort er å bevege deg parallelt med skredet, reduserer sjansene dine betraktelig. Unngå derfor slike terrengfeller.

Vær oppmerksom på faren for skavlbrudd når du går på en fjellrygg.

Selv om partiet du går i ser trygt ut, kan det være områder rundt deg som er løse. Går du oppå en snøskavl som henger langs en fjellkant eller tilsvarende, så kan du lett utløse skred ved siden av deg og bli med skredet nedover.

Vær oppmerksom på isforholdene når du går på regulerte vann, og i inn- og utløpsområder.

Is danner seg på toppen av vann. Etter hvert som tiden går blir isen dypere og dypere. På et naturlig vann er dette trygg og god is. På regulerte vann, altså hvor vi har satt inn et rør og tømmer ut vann for å lage strøm eller på annen måte kontrollerer vannstanden, er det potensielt farlig. Det som skjer er at vannet blitt til is ved en gitt vannstand også tømmer vi ut vann under. Isen har festet seg til demninger og strandlinjer. Under vil det oppstå hulrom. Hvis du går i disse områdene og isen brister, kan du falle ned i disse hulrommene uten muligheter til å komme deg ut.