Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er

GPSKartKompassNavigasjonFjell- & Sti-vett

Fjellvettreglene ble innført etter en rekke ulykker og dødsfall i påsken 1950. Sammen med Røde Kors lanserte Den Norske Turistforening Fjellvettreglene, eller Fjellreglene som det den gang het. Mye har skjedd siden 1950 og i 2016 ble de nye fjellvettreglene innført.

I dette innlegget tar vi en nærmere titt på fjellvettregel nr 7, som består av totalt 4 underpunkter.

Bruk kart og kompass, det fungerer alltid.

Bruk av manuelle navigasjonsmetoder er dessverre kunnskap som flere og flere ikke har. De fleste av oss har en mobiltelefon og denne har mulighet til god navigering. De færreste a oss har kompass og oppdatert kart av den manuelle typen.

Men hva gjør du den dagen du er ute i fjellheimen og telefonen bestemmer seg for å gå tom for strøm, eller du er uheldig og mister den i bakken når du skal ta et bilde? Hvordan navigerer du da?

Den definitivt tryggeste metoden er å lære seg kart og kompass. Noe hokus pokus er det heller ikke.

Følg med på kartet også når du går på merket rute.

Har du funnet deg en fin sti du skal følge og nærmest løper av gårde på denne? Det er lett å få tempoet opp når merkene er der og stien ligger klart i terrenget, men mye av stinettet i fjellheimen kan være litt utydelig. Dyretråkk kan lure deg og de fine røde merkene fra DNT kan plutselig forsvinne bakom steiner når du avviker litt fra stien. Derfor er det smart å gjøre seg kjent med stien og følge med på kartet når du går. Kjennemerker som fjelltopper, vann, bekker og markante myrområder er fine å se etter.

Turopplevelsen blir rikere om man følger med på kartet underveis.

Det er faktisk ganske artig å ha med seg kartet og gå med dette foran seg. Det å orientere kartet underveis og ikke minst prøve å tolke høydekurver og kjenne igjen landemerker, er riktig givende. Så hvorfor ikke ta med deg kart og kompass neste gang du skal på tur og begynne å bli vant med det?

GPS og andre elektroniske hjelpemidler er nyttig, men husk å ha med ekstra strømkilde.

Jeg har alltid med meg en GPS-enhet og telefonen min. Som regel benytter jeg disse når jeg navigerer fordi det går raskere og er mer nøyaktig, men når jeg stopper og tar en pause så drar jeg frem det manuelle kartet og orienterer det.

Noen ganger så legger jeg de elektroniske hjelpemidlene i sekken og lar de være der. Så går jeg kun med manuelle hjelpemiddel og verifiserer posisjonen min med dem etter at jeg har sett på kartet og funnet ut av hvor jeg er. Det er god trening til den dagen hvor jeg virkelig skulle trenge det.