Vinteren gjør sitt med sykkelen og for å se hvor kort tid det tok for kjedet å bli preget. Forrige tur med fatbiken var ganske våt. En god del av snøen slo over kjedet og kassetten og vasket den ren. Mot all sunn fornuft lot jeg sykkelen stå. Og resultatet var faktisk ganske overraskende.
På bare to uker har kjedet blitt ganske så preget av å stå i boda. Det er tørt og noen plussgrader der. Likevel så har overflaterusten kommet. Jeg tenkte jeg måtte prøve å sykle avgårde slik som kjedet så ut og mengden ulyder var faktisk ganske overraskende.
Til å begynne med høres det ut som noe er galt med kranken. Kanskje det er et lager som mangler fett eller som ikke er strammet skikkelig. Så forsvinner de typiske kranklydene, men ulyder fra bakgiret tar over. De har nok vært der hele tiden, men jeg har ikke hørt de på grunn av andre lyder. Leddene i kjedet har begynt å stivne til på grunn av rusten og derfor legger ikke kjedet seg riktig rundt de små trinsehjulene i bakgiret. Det murrer og knirker der bak. Etter hvert så begynner det hele å gå seg til. Kjedet løsner opp litt og blir nok litt fuktig av mer snø som legger seg i det.
Jeg pleier alltid å smøre kjedet etter at sykkelen har fått seg en vask og har tørket. Har jeg vært ute i rent miljø, sånn som for eksempel snø, så lar jeg den bare tørke og legger på en tynn film olje for å sikre at drivverket er klar for innsats.