Nedoverbakker

Teknikk

Når du sykler på områder i marka der du er kjent, så kommer man gjerne til partier hvor det går nedover. Nedoverbakker kan være kjempeartige og nedoverbakker kan bli litt for mye av det gode til slutt. Det blir litt for bratt, litt for glatt, litt for mange røtter og kanskje litt for mange hopp og skrenter.

Så hvordan går du frem?

Nedoverbakker er ikke så ille som mange tror. Kunsten er å kunne dele opp de forskjellige partiene slik at man forserer og klarer hver enkelt del. Jeg har brukt lang tid på å vende meg til bakken ned fra et sted som heter Rasmusrommet. For tre år siden klarte jeg å komme meg helskinnet ned hele partiet for første gang. Siden den gang har det gått fortere og fortere. Noen ganger med knall og fall, mens andre ganger har jeg klart å finne bedre veier ned.

Trikset er som sagt å dele opp del for del og bli god på de forskjellige partiene. Jeg er ikke spesielt til å analysere partiene jeg sykler ned. Jeg sykler gjerne også blir det som det blir, men bakken ned fra Rasmusrommet går jeg gjerne opp når jeg går på tur. Og da har jeg mange ganger stoppet og betraktet de forskjellige alternativene og dette tror jeg gjerne er det som har fått meg ned til slutt.

Rasmusrommet har jeg delt opp slik at jeg forserer partier hvor jeg klarer å stoppe mellom. Det er et oppstykke som bare trenger fart og som ikke er spesielt kritisk. Så er det et parti midt på hvor man skal ned to skrenter. Disse er så bratte at man ikke får til å stoppe, så når man først ruller så ruller man. Det som har vært problemet med skrenten er toppdelen av den. Her er det mye stein og til tider ganske glatt. Så er det et parti med røtter før det flater ut.

Etter dette så er det noen store røtter i veien som man gjerne må satse litt for å komme over, før det går inn i et sluttparti som blir trangere og trangere før det ender bratt nedover i og over ei trebru som til tider kan være ganske så glatt.

Så mitt første tips er altså å isolere del for del slik at man kan øve seg på enkeltdelene.

Hvis du ikke kommer deg godt nok bakpå sykkelen så ender du over styret. Jo brattere det blir jo enklere er det å gjøre noe dumt og flakse over. Jeg har faktisk vært så langt bakpå at rumpa har subba dekket. Det er ikke spesielt behagelig, men det er for å holde messesenteret bak senter på navet foran. Da går det som regel greit.

Mitt andre tips er derfor at du senker setet litt, hvis du ikke har hev/senk-pinne og gjør det enklere for deg selv å komme bakover på sykkelen.

Det siste tipset er muligens et lite paradoks. For skal man komme seg over en litt for drøy hindring hjelper det ofte med litt fart. Sykkelen håndterer mer enn man tror. Steiner og røtter går bedre om du får opp farten litt. Da flyter hjulet mer eller mindre fra stein til stein eller fra rot til rot istedenfor å dumpe nedi hvert eneste hull innimellom.

Mitt siste tips for å få ting til å flyte bedre er derfor å få opp farten litt.

Så da har du muligens det du trenger for å nyte restene av høsten.

God tur!