Kunsten å svinge

Grunnleggende teknikkLinjevalgObs-områdeSvingTeknikk
Øyvind i god fart
Øyvind i god fart

Det er mange ting man skal lære seg med sykkelen og svinging er enda et av de elementære temaene man må innom. Fra før av har jeg skrevet om angrepsposisjon, klatreteknikk og bremsing. Når man svinger kan alle de tre tidligere temaene være aktuelle. Det er kanskje mest aktuelt med svinging i større hastigheter. Det er typisk på tilnærmet flat mark og over i nedoverbakker. Håndtering av oppoverbakker med svinger skal jeg også komme inn på i dette innlegget.

For å svinge må man ha kontroll over sykkelen, så nok en gang kommer vi tilbake til angrepsposisjonen. Den er en elementær del av sykkelteknikken og må beherskes før man kan komme seg videre. Det å svinge handler hele tiden om å ha kroppen plassert på en slik måte at man til en hver tid utligner de kreftene som sykkelen utsettes for. Er man i en skarp sving har kroppen et ønske om å forlate buen man er i ferd med å bevege seg i. Kroppen må da lenes naturlig innover i svingen for å motvirke disse kreftene. Bremser man i tillegg blir det enda et element å ta med seg, men bremsing skal jeg komme tilbake til.

Hadde teori samsvart så godt med praksis som teksten over gir inntrykk av, hadde alle klart dette perfekt ved første forsøk. Det er sjelden slik at teori og praksis går side om side, derfor skal jeg forklare det nærmere.

Når man ankommer en sving, må man i første omgang bedømme svingen og hva som er farene i den. Ser du utgangen av svingen, eller er det en blind sving? Hva skjuler seg på baksiden av steinen eller bakketoppen? Når jeg ikke er kjent på stien så velger jeg å bremse såvidt mye ned at jeg klarer å stoppe på den delen av stien jeg ser. Det første gangene kan kanskje det være kjedelig, men etter hvert som man lærer stien å kjenne kan man tillate seg større fart. Husk at det kan også være personer og dyr som utgjør hindringene bak svingen. Disse har en tendens til å flytte på seg, så det er ikke sikkert de var der forrige gang du rundet svingen.

Når du bedømmer svinger er det, i mine øyne, to momenter man sjekker. Hvilken linje velger man igjennom svingen? Er det noen obs-områder?

Linjevalget

Det enkleste, men også det vanskeligste. Ser man på en racerbil på bane, velger de et spor som nærmest krysser banen et par ganger. Skal man igjennom en høyresving, velger man som regel å legge bilen først til venstre. Deretter legger man bilen over til høyre side av banen og kutter innsiden av banemarkeringene for så å gi gass og trekke bilen ut igjen mot venstre del av banen. Denne teknikken gir rom for nedbremsing, samtidig som man kan gi fart på veg ut av svingen og ikke etter.

Det samme kan man gjøre med sykkel, men det kommer en del andre elementer i veien. For det første er det ikke sikkert du har noen reelle linjevalg. Kanskje det bare er den ene linja som går i stien. For det andre, så kan det godt tenkes at det ligger obs-områder du gjerne vil unngå i det ideelle sporet.

Obs-områder

Så hva er egentlig et obs-område? Kort forklart er det et område hvor du må være ekstra oppmerksom. Det kan være en skrent ved siden av stien, en søledam i stien, en eller flere steiner i stien, røtter i stien og mange andre elementer som utgjør hindringer i det området du kunne tenke deg å sykle. Jeg kan ikke begynne å klassifisere en sti for deg og du kan heller ikke bruke dette innlegget som en guideline når du er ute og sykler, men du kan lese innlegget og kanskje komme på enkelte momenter når du er i marka.

Det første man ser, er ofte de store elementene. Dette kan typisk være steiner som hindrer sikt og fremkommelighet. Store trær som står nære stien og skrenter som gjør stien ubehagelig. Store områder med vann, myr, gjørme og lignende kan også være del av en grovsortering. Ut fra disse hovedelementene velger man et eller flere grove veivalg. Er eksempelvis skrenten så bratt at du ikke vil sykle nære den, må du velge et alternativ lengre bort fra den. Er det et tre som kommer til å treffe styret ditt, må du holde deg litt unna det.

Så ser man etter de mindre elementene på de grove veivalgene man har peilet seg ut. Her er det typisk mengden steiner, røtter, kneiker, glatte blader og andre små hindringer som buskas og greiner.

Gjennomføring

Nå høres det ut som jeg anbefaler deg å stå en halvtime og vurdere hver minste sving, men dette er en handling som gjøres i fart. Har du store uoversiktlige områder så må du kanskje bremse ned litt, men i utgangspunktet så skal du ikke trenge det heller. Så hvordan gjennomfører man det hele? Man er på god veg nedover bakken og holder blikket løftet for å få med seg det som skjer lengre frem, man oppdager en sving og starter evalueringen. Stor stein til venstre ved siden av et større tre. Velger å holde høyre. Litt lengre frem er det ei større rot som går ut i stien på høyre side, så må komme meg over til venstre side. Linjevalget begynner å legges. Vanndam midt i, satser på at denne ikke er dyp. Må muligens legge meg litt bakpå i tilfellet fremhjulet stuker.

Så forbereder man seg på denne linja og kjører på.

Oppoverbakker

Siden jeg nevnte oppoverbakker i innledningen tenker du sikkert at oppoverbakker er spesielle, men jeg nevner dem ganske enkelt fordi de ikke er det. Det handler om store elementer og obs-områder her også. I oppoverbakker er det viktig med godt grep på bakhjulet, så obs-områder som steiner, røtter og vanndammer er like interessante som når man sykler nedover. Store steiner, trær og skrenter er minst like ubehagelige oppover som nedover. Så venn deg til å analysere grove linjer og obs-områder med en gang. I oppoverbakker kan det være en fordel å ikke bare planlegge sving for sving, men faktisk hele bakken på en gang. Klarer du ikke det, så må du løfte blikket mange ganger og evaluere. Det er kritisk for å komme seg opp på sykkelen.

Da har du det du trenger for å komme deg ut på sykkelen i oppoverbakker også. Husk linjevalg og obs-områder.

God tur!