Fordommer i marka

Det blusser opp i media til tider. Bluss blir noen ganger til noe mer og plutselig er det overtent. Jeg snakker om noen få utvalgte markabrukere og deres behov for å bemerke hvor ille det er at andre faktisk også vil bruke marka. Jeg velger å tro at flesteparten av markabrukerne er tolerante ovenfor andres interesser, men noen ganger har jeg møtt avviket som bekrefter at det altså finnes små bluss.

Jeg møtte en hest her om dagen. Jeg har ikke spesielt mye til overs for hester. Jeg er generelt glad i dyr, men en hest i litt fart og en tilhørende rytter som blir nervøs av andre markabrukere fordi de kan finne på å skremme hesten, gjør meg en smule vikende. Og således var tilfellet når jeg var ute og syklet her om dagen. Jeg så en hest kom ridende opp stien jeg syklet ned. Jeg fant en passende åpen lomme og stoppet der. Fordi jeg vet at hester generelt kan være litt skeptiske til det ukjente. Derfor tok jeg meg tid til å plukke av meg hjelmen også. Damen på hesteryggen begynte å prate lenge før hun var kommet frem til meg og jeg svarte og fortsatte samtalen. Da hun var et stykke forbi så takket hun for at jeg hadde stoppet og tatt av meg hjelmen, for da skjønte hesten at det ikke var noe farlig.

For meg handler det om å vise respekt for andre brukere og jeg forventer at andre gjør det samme med meg. Derfor vil jeg tilbake til disse blussene jeg innledet med. I fjor høst var jeg ute på tur med hunden. Det var en varm og god ettermiddag og marka var fri for både mygg og andre mennesker. Det vil si, et individ var i marka i tillegg til meg. Og dette individet kom ramlende ned stien jeg gikk opp. Ikledd fullhjelm og full kroppsrustning på en meget grov stisykkel. Vedkommende hadde sikkert tenkt det samme som meg da han svingte seg på sykkelen og satte utfor. Her kunne historien fått en helt annen slutt om vedkommende hadde vist en smule respekt for meg som markabruker, men således skjedde altså ikke. For det kom et brøl om at jeg gikk i vegen og heldigvis fikk jeg røsket bikkja til meg før kamikazesyklisten sneiet kamerasekken min og forsvant videre nedover. Siden har jeg aldri sett ham.

Hadde jeg vært av rette kaliber så hadde jeg fóret lokalavisa med denne saken i form av et krast leserinnlegg. Og så hadde det blusset opp, for andre hadde kommentert at de hadde møtt noe tilsvarende og diskusjonen hadde blitt understøttet av alt fra hundeposer knyttet til trær og ungdom som velter benker utfor skråninger. Man kunne faktisk endt opp med å generalisere alle andre enn seg selv som markaidioter.

Jeg vil tilbake til fordommene våre. Definisjonen på markabruker er under endring. Det er ikke en mann med nikkers og Ludvigsekk lengre. Det er hesteryttere, hundeeiere, syklister, småbarnsfamilier, pensjonister og så mye, mye, mye mer. Jeg vil oppfordre alle til å vise hensyn. Ikke sykle på de største utfartsårene på en søndag i marka. Er hesten over snittet nervøs for fremmedelementer, så hold den på trygge plasser. Er hunden din av typen som kan virke truende på andre, så hold den i bånd eller gå utenfor allfarvei og hent den inn om du skimter folk.

Fordommene våre får generelt veldig god grobunn når noen få utvalgte av oss markabrukere ikke viser respekt for hverandre og media i tillegg får noe å skrive om. Så om du møter noen som, etter din mening, oppfører seg uakseptabelt kan du heller si det til vedkommende. Neste gang du er ute i marka må du huske å tilpasse deg den du møter og heller hilse pent og finne noen velvalgte ord. Du har det ikke så travelt at du ikke har tid til det.

God tur!