Det er ikke den beste delen av året å trene ute på, men fast bestemt på at jeg skal klare å komme meg i form, så har jeg syklet i hele januar og hele februar. Bakkene er dekket med is og snø, toppet med piggdekk og heftig bekledning så blir ikke dette spesielt strømlinjeformet. Trening er uansett trening, så hvordan er situasjonen etter en måned?
Jeg har lagt inn en tabell som viser oversikten over de bakkene jeg har sett meg ut. Der hvor det er markert, har jeg hatt progresjon de siste månedene. Som du kanskje ser er ikke progresjonen den aller beste, faktisk så er den lik null for februar. Det har sin naturlige forklaring i at det er kaldt ute. Det å få gjort noe fornuftig trening utendørs i temperaturer ned mot -20C er ikke spesielt lett.
Måned | Espavegen 1,46km / 157m (10,7%) | Forvebru – knykesavkjøringa 1,93km / 95m (1,9%) | Hovsbakkan Nordoppfart 1,02km / 109m (10,1%) | Kvamsbekken – Geitryggen 2,88km / 223m (6,9%) | Kvamsbekken – Lomtjønna 3,78km / 271m (6,7%) | Rema – Ulvåshytta 3,64km / 241m (5,1%) | |
---|---|---|---|---|---|---|---|
< 2018 | 7:56,4 | 8:23,8 | 8:11,9 | 23:56 | 25:37 | 29:14 | |
Januar | – | – | – | – | – | – | |
Februar | – | – | 9:08,8 | – | – | – | |
Mars | – | – | – | – | 29:12 | – |
Likevel har jeg faktisk klart å få lurt inn 6 treningsrunder i februar. Det er ikke spesielt mye å skryte av, men jeg klarte å nå målet mitt på 100km sykling den måneden. Formen er så som så for øyeblikket, men av tidligere erfaringer vet jeg at det å sykle på snø med mye klær ikke er optimalt. Faktisk så vil innsats ute på vinteren gjøre de første turene med lettere bekledning og sommerdekk til en fryd. Jeg gleder meg allerede.