Sykkeltyper (del 1)

29. januar 2017

EttgirssykkelFixieHybridsykkelKlassisksykkelRacersykkelServicesykkelSinglespeedSykkeltyperTriatlonTriatlonsykkelTeknisk

Sykkelmarkedet har blomstret den siste tiden og forskjellige sykkeltyper har kommet til. Det finnes sykler for det meste, men i utgangspunktet kan de deles inn i to grupper. Sykler ment for bruk på vei, eller hardt underlag, og sykler ment til bruk utenfor vei.

Den siste tiden, er det likevel blitt mer og mer vanlig å krysse litt av egenskapene mellom sykkeltypene. Cyclocross er et veldig godt eksempel på dette. Det ser i utgangspunktet ut som en racersykkel, men med forsterkninger og litt andre dekk. Disse brukes faktisk på stier og terrengbaner på lik linje med en terrengsykkel.

Jeg har prøvd å lage en oversikt over de sykkeltypene som finnes. Kom gjerne med innspill hvis du mener noen mangler.

Sykler for hardt underlag

Ettgirssykkel

Fra Veltepetter med direkte drift til mer standard sykkel med kjededrift, er det en utrolig utvikling. Selv om kjedet med de to tannhjulene kan virke ganske primitive, er det mye som skiller de to. De første syklene hadde direkte drift. Det vil si at det ikke var frihjul bak. Disse blir i dag populært kalt Fixie.

I en rekke land, inklusive Norge, er det påbudt med bremseinnretninger på sykkelen. En ekte Fixie har ikke frikrans og heller ikke bremser. Den skal holdes så enkel som mulig og bremsing foregår ved at man låser petalene og dermed bakhjulet. Eventuelt at man gir motstand for at pedalene skal gå tregere rundt. Denne bremsemetoden er ikke tillatt, men sannsynligheten for å bli stoppet er liten.

En litt mer moderat form for ettgirssykkel, er en standard singlespeed (ett gir). Disse har da frihjul bak og to bremser. Fremdeles er denne sykkelen veldig enkel, men frihjulet gjør at den kan rulle uten at pedalene går rundt.

Racersykkel

Ser man på gamle filmklipp fra eksempelvis Tour De France, så ser en racersykkelen. Den har selvfølgelig utviklet seg over tid og blitt moderne den også. Racersykkelen har utviklet seg fra ettgirssykkel til en sykkel med flere gir. Girsystemet ligger somregel et lite trinn foran det systemet man vil finne på terrenggående sykler. Typisk i 2016 var 10 eller 11 gir bak og 2  gir foran. De dyrere girsystemene har hele 12 gir bak.

Utvekslingen på en racersykkel er ofte veldig høy. Den er bygget for fart med smalt styre og det klassiske bukkestyret for at rytteren skal bli mer strømlinjeformet og minske luftmotstanden.

Triatlonsykkel

Triatlonsykkelen er en sykkeltype som blir brukt i forbindelse med Triatlon. I første øyekast kan sykkelen se ganske lik ut som en racersykkel, men det er en vesentlig forskjell. Seterøret, altså det røret som går fra pedalene og opp til setet har en vinkel i forhold til bakken. På en racersykkel vil denne typisk være rundt 72 grader, mens på en triatlonsykkel vil du finne en vinkel på 76-78 grader.

Denne vinkelen fører til at syklisten kommer mer frempå og dermed blir aerodynamikken bedre. I tillegg kommer man over pedalene og quadriceps femoris (muskel på fremside lår) blir mindre belastet. Dermed blir det enklere å gå over fra sykling til løping.

Klassisksykkel

Ettgirssykkelen har et annet utspring også. Den klassiske sykkelen. Det som i utgangspunktet var en ettgirssykkel ble værende omtrent slik. Man fikk fornuftige bremser og et par gir. Nå i dag får man den klassiske sykkelen med alt fra 1 til 14 gir. 3 gir er likevel den mest karakteristiske utgaven. Her har man gjerne bagasjebrett, melkekasse, kurv og fjærer i setet. Sykkelen har en oppreist sittestilling og hensikten er å sykle til bakeriet og kjøpe seg ferskt brød til frokost eller å ta med seg avisa ut til en benk i parken. Ganske enkelt en veien-er-målet-sykkel.

Hybridsykkel

Midt mellom racersykkel og terrengsykkel finner man hybridsykkelen. Det høres litt på navnet også. Tanken er å fremdeles ha relativt store hjul, men litt kraftigere enn racersykkelen. Bremsene skal fremdeles være solide slik som terrengsykkelen, men nødvendigvis ikke med samme behovet for stoppekraft. Den skal trives på vei, men skal kunne ta seg frem på en grusvei eller en hardpakket sti også. Derfor må utvekslingen være egnet og dekkene må være litt bredere enn en vanlig racersykkel.

Resultatet er en litt oppfeitet racersykkel uten bukkestyre, men med skivebremser og støtdemper. I tillegg har den fått litt mer knaster på dekkene.

Servicesykkel

Den siste sykkelen jeg vil nevne i denne delen er servicesykkelen. Den finnes i flere utgaver, men den har ett hovedformål. Den skal kunne frakte mer enn bare syklisten. Her er det laget plass til annet gods i tillegg. Sykkeltypen finnes i flere varianter. Alt fra lengre akselavstand med ekstra stort bagasjebrett bak til de mer sofistikerte løsningene med en stor oppbevaringskasse mellom rytter og fremhjul. Det finnes varianter med to hjul og noen med tre. Da er det som regel et større område for last.

Terrengsyklene kommer i et eget innlegg.