Det handler om opplevelser

Gode gamle treski

Kort oppsummert handler det om opplevelser. Skal man utbrodere litt handler det om gode opplevelser. De opplevelsene som sørger for at du får lyst til å gjenta det du holder på med. Sånn er det stort sett med alt. Har du tenkt over hvor vanskelig det kan være å motivere seg selv til å gå ned i vekt? Eller å bli bedre trent? Det er kanskje ikke alle som har det fokuset, men det å finne motivasjon til å gjennomføre aktiviteter for å oppå slankere kropp eller bedre trent kropp er utrolig vanskelig. Det hele handler om å finne motivasjon og motivasjon stammer fra gode opplevelser. Det å føle at en mestrer noe og samtidig oppleve at det er gøy.

Alle mestrer å jogge seg en tur. Personlig synes jeg det er kjedelig. Jeg blir sliten, men klarer å holde meg selv løpende i ei lita mil. Så kommer jeg hjem, tar meg en dusj, opplever å ha gjennomført, men det blir ingen god opplevelse av det. Jeg har funnet ut at nøkkelen til måloppnåelse er å finne aktiviteter en selv opplever som positive. Siden kan man tøye strikken, men hele tiden ha de gode opplevelsene å falle tilbake på.

Siden jeg var liten, har ski vært en heller dårlig opplevelse. Jeg er født og oppvokst på Jæren. Familien var skjelden på ski. Jeg var på tur en gang i året med klassen. Da drog vi til Sirdalen og jeg lånte mor sine gamle treski. Selv synes jeg det var helt greit. De var hverken bakglatte eller hadde spesielt god gli. Jeg loffet avgårde med sekken på ryggen. Kom frem til bålstedet og satt i skråningene og stekte pølsene mine. Det var aldri skituren som var noe spesielt. Ski hadde jeg stort sett aldri på beina. Ikke før vi kjøpte oss hytte. I 1994 kjøpte far et sett med OL-94-ski til meg. Skiene var fine de, men jeg hadde aldri gått på skitur i marka før. Far hadde tydeligvis kontroll fra sine yngre dager og stod nedover bakkene i løssnøen. Jeg vaklet over skrenten og tryna somregel før jeg satt meg. De gangene jeg ikke tryna så ble farten for stor også tryna jeg like ned på sletta.

Sånn gikk årene og opplevelsen med ski har uteblitt. Nå nylig tok jeg meg råd til nye ski. De nesten 20 år gamle smørefrie skiene ble donert til forbrenningsanlegget og svigers har vært en god informasjonskanal når det gjelder rett smøring. Turene med svigers-preppa ski har gått som en drøm. Turene på egenhånd har vært heller bakglatte og klebrige, inntil nå i påsken. Med nullføre, kalde netter og varme dager, har forutsetningene for smørebom absolutt vært tilstede. Likevel har jeg på magisk vis klart å lese av teksten på voksen rett og lagt tilstrekkelige mengder med guffe på skiene.

Ikke går det spesielt fort og ikke spesielt langt, men selv er jeg strålende fornøyd. Det handler om opplevelsene, de gode opplevelsene. Utstyrt med god bekledning, sekken og kamera har jeg lagt avgårde. Før påske brynet jeg meg på pulk og topptur i skjønn forening. Denne gang har jeg holdt meg kun til ski. Og med turer på snaue 20 kilometer har det virkelig blitt trening. Det er strålende å kjenne hvordan ting fungerer. Hvordan kroppen faktisk er enig med skiene om at vi skal fremover.

Det bekrefter bare min påstand om at det er den gode opplevelsen som skaper lysten til å gjenta. Det samme gjelder utholdenheten. Man finner tilstrekkelig utfordring slik at det ikke blir kjedelig og ikke blir for utmattende. Ofte kaller man det for flytsone. Den opplevelsen som sørger for at man er i sitt ess og kan yte tilstrekkelig over lengre tid.

Har du hatt noen slike opplevelser? Del dem gjerne.

God tur!