Karbon har blitt introdusert på markedet som et lett og relativt skjørt materiale. Ved å tilsette fiber vil resultatet bli et hardt og lett materiale. Karbon fant veien inn på sykkelmarkedet og det var landeveissykler som fikk karbon først. Det var dyrt, eller det er dyrt enda, og i begynnelsen så var det en del restriksjoner. Du kunne ikke være mer enn et vist antall kilo og du måtte ikke utsette sykkelen for mer en så store påkjenninger.
Myten rundt karbonrammene oppsto i disse dager. Folk valgte fremdeles aluminium og var stort sett fornøyde. Faktumet er at Karbon er lettere, mer tolerant ovenfor tretthetsbrudd og sist, men ikke minst, karbon kan formes slik at rammen blir fleksibel der man ønsker den fleksibel. For eksempel i gaffelen på sykkelen slik at den tar opp slag og støt fra brostein.
Jeg kjøpte min første karbonsykkel når jeg kjøpte Geniusen. Den har riktig nok ikke fått så mye julig som den kunne ha fått, men jeg har jo syklet den i marka og på fjellet. Det har den overlevd med glans. Noen skraper her og der må man regne med, men jeg har aldri opplevd noen form for skader på den.
Intense har valgt å lage to nokså like rammer. En i aluminium og en i karbon. Vekten er henholdsvis 3590g og 2800g. Materialtettheten på aluminium er ca 2.7 g/cm^3, mens uniform karbon er på ca 1.6 g/cm^3. I praksis er karbon cirka 60% av vekten til aluminium. Det betyr igjen at karbonramma til Intense har 420cm^3 mer materiale enn aluminiumramma. Eller hele 31% mer. Når karbon har opptil 7 ganger høyere resistanse mot brudd, så sier det seg selv at dette blir ei heftig ramme.
Så da er man tilbake på om man skal tørre å bruke karbon i fjellet. Og med to år i fjellet på karbonsykkel så er ikke jeg lenger i tvil. Jeg kjøper ikke karbondeler for at de er lettere, men fordi det gir økt styrke. Det at de fleste delene i tillegg er vektbesparende gjør jo ingenting, men er på langt nær hovedmålet mitt.