Bleieskiftarbeider og Enduro

Sykkel og skilt

Dagene blir fort det samme. Jobb på dag, bleieskiftkonge på ettermiddagene og TV på kvelden. Men dette går jo ikke i lengden. Å hente fulldemperen ut ifra boden, gnikke litt, smøre kjede for så å se om det er en vaier som må strammes er terapi. Man tar på seg en stilriktig shorts og hjelm før man tråkker seg oppover de syreskapende bakkene til man ENDELIG når toppen. Og da er alt glemt. Det er nuet, deg og sykkelen. Klikker fast ene foten til pedalen og sparker godt ifra. Du kaster deg utfor bakken. Trærne kommer tettere og tettere innpå når du suser nedover barnålstien. Kvister pisker deg på armen mens demperne jobber det de kan for å ta slagene fra stein og røtter. Blikket er langt fremme for å være klar for neste crux/hinder. Man suser ned til bunnen av bakken og alt er glemt. Adrenalinet fra den magiske løypa suser igjennom blodårene. Ser seg rundt. Setter seg opp på setet og starter den syreskapende klatringen i jakten på neste sti. Det er viktig å ha en avkobling ifra værdagen. Og dette er min.