Det er smittsomt

17. april 2014

Øyvind med Orkdalen i bakgrunn

Ja, mye er i livet er smittsomt. Man drar på kjøpesenter og kommer hjem med en forkjølelse eller noe annet spennende. Så følger noen dager med hosting og harking. Tanker om alt det man skulle ha gjort, men som man ikke får til fordi man er syk. Hadde man ikke vært syk, så hadde det antagelig ikke blitt noe av det man skulle ha gjort uansett. Det er tiden man får til rådighet som spiller en et puss.

Heldigvis er jeg ikke så ofte syk og det var egentlig ikke det jeg skulle fortelle om her akkurat nå heller. Det jeg derimot skulle fortelle om, var den gang da min samboers søsters kjærest, bedre kjent som Øyvind. Heretter også kalt for Øyvind, så slipper jeg den voldsomme referansen.

Men uansett, jeg skulle fortelle om Øyvind, altså min samboers søsters kjærest. Og det hele begynner selvfølgelig med en sykkeltur. Øyvind er landsbruksmekaniker. Det er kanskje ikke så vesentlig i denne sammenheng, men i kontrast til undertegnedes kontorrotte-jobb er det ganske forskjellig. Likevel deler Øyvind og jeg en felles interesse, nemlig sykling. Jeg var ikke klar over dette til å begynne med, men en av familiesamlingene avdekket det for oss. Det ble til at vi møttes og syklet litt sammen. I forbindelse med at junior skulle komme til verden, så var det greit å ha en mobil sykkelkompis.

Øyvind var en av de som kom utover fra byen til Fannrem relativt ofte. På en av turene i marka, så gav jeg Øyvind sykkelen min. I anledningen tok jeg hans, og Gudene vite hvor glad jeg er i Scotten min. Det merket jeg godt da. Ikke det at Øyvind sin sykkel var dårlig, men min har mye slakkere styrevinkler. Det vil si at den er enklere å ha med å gjøre i nedoverbakkene. I tillegg hadde denne sykkelen omtrent ingen vandring på demperen foran. Demper bak hadde den heller ikke. Jeg husket min egen hardtail, men kunne ikke fatte og begripe at den var så rett i vinklene. Antagelig hadde jeg blitt godt vant.

Om du nå sitter og krafser deg litt i hodet og lurer på hva styrevikler er, og hvorfor slakke styrevikler er bra eller dårlig, så skal jeg prøve å forklare deg det nå. Styrevinkel er ganske enkelt, men likevel veldig komplisert. Det handler, som du muligens har forstått, om styret på sykkelen. Hvis du ser sykkelen fra siden og tegner ei linje igjennom røret som holder gaffelen din. Så tipper denne bakover mot setet på sykkelen. Linjen som du nettopp tegnet igjennom røret til styret, måles mot ei horisontal linje. Dette utgjør styrevinkelen. Hvis den horisontale linjen nå er flatmark og flatmark blir til en nedoverbakke, så vil den ikke lengre være horisontal. Styrerøret vil etterhvert nærme seg 90 grader, i forhold til den horisontale linjen som opprinnelig var der altså. I det øyeblikket den passerer 90 grader blir sykkelen svært ustabil og vekten din begynner å legge seg over senteret på forhjulet. Det er noe du helst ikke vil oppnå.

Og der stod vi på toppen av en bakke. Øyvind var klar for tidenes utfor og senket setepinnen. To-tre tråkk så var han borte. Etter noen sekunder hørte jeg et “Jooohooo” nede i stien. Jeg trillet forsiktig etter. Med ukjent sykkel og en smule, nei et helt brød, ukomfortabel kom jeg meg ned til avtalt stoppested. Øyvind stod der med tidenes Colgate-smil. “Æ må ha en sånn!”

Øyvind med nygliset

Øyvind var smittet. Og smitten hadde grepet godt fast. Ikke bare skulle han ha terrengsykkel med stor T, han skulle faktisk bygge den selv. Det ble mange kvelder foran PCen. Ikke bare for han, men også undertegnede bidro med en passende mengde villedning og veiledning. Gleden med å hjelpe andre til å finne deler, er faktisk en smule smittsomt det også. Selv om det var Øyvind som var bitt av basillen, så var jeg faktisk nære ved å gi etter for fristelsen. Jeg klarte å bite tennene sammen og endte opp med et par trøste-deler. Noe måtte jeg jo kjøpe. Det var nemlig noen nye rammer som var svært innpåslitne.

For Øyvinds del gikk høsten og vinteren med på delebestillinger og den evige ventetiden. Noen deler kom, mens selve ramma var fremdeles hos produsent. Jomfruturen ble 28. Juli 2013. En fantastisk dag på stier innover i Trollheimen. Som jeg har sagt tidligere, så er det noe med Trollheimen. Det var riktig så naturlig at det ble akkurat her sykkelen fikk sin første skikkelige prøvetur.