Trollheimen igjen

28. juli 2013

Endelig sti under hjulene

Jeg skrev at jeg ville tilbake igjen og nå var tiden definitivt inne. Bilen ble pakka i går og alt var klart. Min kjære hadde sagt seg villig til å passe minstemann og et par kolleger og venner hadde meldt interessen. Det hele var planlagt i god tid.
Ved demningen i enden av Granasjøen møttes vi. I alt seks stykk la avgårde innover i Trollheimen. Jeg har vært der mange ganger før nå og har stor glede av å fungere som guide i området. Oppover Heldalsveien til Heldalsætrene og innover mot Jøldalen bar det. Etter et par bekker og en punktering var det klar for turens første høydepunkt. Ikke det at resten av turen var kjedelig, men nedkjøringen til Jøldalshytta er noe helt spesielt.
Vel nede i bunn av bakken lå Jøldalshytta og ventet. Og hva passer ikke bedre enn svele med rømme og jordbærsyltetøy da. Det var snadder det. Jepp du gjettet riktig. Dagens andre høydepunkt.
Etter en liten pause bar det oppover lia igjen. Samme vei som vi kom. Jeg tenkte jo ikke så mye på oppoverbakker når jeg syklet ned, men jaggu var det bratt. Litt oppi lia er det et veiskille. Vi tok videre oppover mot Gråfjellet. Det er en tøff stigning fra rundt 732moh til 1061moh, men utsikten som åpenbarer seg når man endelig når toppen er helt magisk. I dag var været på vår side også. Man kunne se stien som forsvant inn i det fjerne. Vel vitende om at akkurat den stien skulle vi rulle hjulene våre over om noen minutter, satte vi utfor. Dagens tredje høydepunkt dette da altså.
Så nådde vi bunn. Krysset Minilla med stolheisen og tråkket oss over kneika og ned til asfalten igjen. Så rullet vi bortover til parkeringsplassen igjen. En slitsom tur som endte opp på 5 timer og 30 minutter, men så definitivt verdt det.

Takk for turen Anne, Bjørn, Knut, Ola og Øyvind! Håper det gjentar seg.

Rast ved Jøldalshytta

Stolheisen