Kart og kompass

29. april 2013

Jeg hadde for en stund tilbake en spørreundersøkelse for å avdekke bruken av kart og kompass. Resultatet var egentlig litt som forventet. Folk flest har ikke med seg kart og kompass og vet heller ikke helt hvordan man bruker det. Det finnes selvfølgelig enkelte klassiske unntak. Jeg skal ikke pårope meg å være noen ekspert på området, men jeg har klart å komme meg frem flere ganger ved bruk av manuelle hjelpemidler. I denne posten skal jeg prøve å fortelle dere litt om hvordan kart og kompass virker.

De to viktigste tingene med et kart er tegnforklaringen og linjene du ser i kartet. Hvis du holder kartet slik at du kan lese tegnforklaringen, har du nord i retning oppover på kartet og vest til venstre. Tegnforklaringen er mer enn en ting. Tegnforklaringen inneholder en skala. De fleste turkart er på 1:50 000. det vil si at 1 meter på karet tilsvarer 50 000 meter i virkeligheten. Litt lettere; 1 cm på kartet tilsvarer 50 000 cm eller 500 meter. Har du et kompass med målestokk på (slik som bildet over viser), så er det tegnet opp en liten målestokk på en av sidene. Denne viser antall kilometer. I tillegg til skalaen viser tegnforklaringen en hel del om hva de forskjellige symbolene på kartet betyr. Har kartet ditt høydekurver eller isokurver, kan dette illustreres ved help av Ekvidistanse. I mitt tilfelle er ekvidistansen 20 meter. Det vil si at mellom to konturer i kartet er det 20 høydemeter. Det vil også si at underlaget kan variere med +/- 20meter uten at det er illustrert på kartet. Så ei slette som tilsynelatende ser ganske lang og flat ut, kan i realiteten være relativt kuppert. For å illustrere dette bedre velger enkelte kartprodusenter å farge disse områdene i en mørkere farge.

Navigasjon

Det å navigere med kart er ganske enkelt. Det som gjør det vanskelig er det visuelle og forholdene rundt når man leser kart. Er det foreksempel sterk storm er ikke kartlesing noen enkel sak. Det å finne vindskjul er første prioritet. Vet man hvor man er og hvor man vil, så er det enkelt å navigere. I utgangspunktet stipler man opp ei rett linje mellom de to punktene man ønsker å gå fra og til og legger kanten av kompasset langs denne fiktive linjen (slik kompasset i bildet over ligger). Så roterer man kompasshuset (den sorte ringen på bildet over) til den røde pila, tegnet i bunnen av kompasshuset, ligger langs linjene i rutenettet på selve kartet og peker i retning nord på kartet, altså oppover. Så løfter du kompasset opp fra kartet og holder det foran deg. Snur deg slik at den røde, flytende pila matcher pila i kompasshuset. Den retningen som marsjpila peker skal du nå gå. har du i tillegg funnet ut hvor langt det er og omtrentlig hvor fort du går pr minutt så er det bare å gå på.

Men hva om man ikke vet helt hvor man er? Da blir utfordringene litt større. Jeg har heldigvis aldri opplevd det selv, men jeg trener gjerne litt på det en gang i blant. Jeg liker å bruke triangulering, men det krever litt øvelse og det krever også at du kan gjøre deg kjent med terrenget. Her er det en stor fordel om sikten er sånn passe. Du er nemlig nødt til å finne kjennemerker rundt om i naturen. Nå er det en stor fordel om du har litt sikt og kan identifisere minst tre kjennemerker. To går også ann, men da får du ingen verifiseringskurve.

Jeg begynner med å titte meg rundt. Oppdager et lite vann et stykke under meg. Fasongen er relativt rundt, så jeg får ikke helt plassert meg selv i forhold til dette. I de fleste tilfeller er vann veldig fine å navigere etter. Jeg ser mer mer rundt og ser en markant fjellformasjon som ser ut til å være fire topper hvor av to er større enn de andre. Jeg bruker det som et punkt foreløpig og ser meg om etter flere. Jeg finner et til høyre for meg. Nå trekker jeg frem kartet. Jeg vet sånn ca hvor jeg er henn, men ikke nøyaktig.

Etter å ha funnet tre punkter (se bildet for de tre punktene), tar jeg opp kompasset. Jeg peker kompasset mot vannet og justerer kompasshuset slik at nord på kompasset legger seg over kompasshusets nordmarkering. Så legger jeg kompasset på kartet og trekker ei linje. Så gjør jeg tilsvarende med den første toppen. Da får jeg forhåpentligvis et kryssningspunkt. For å verifisere trekker jeg opp ei linje fra den siste toppen. Forhåpentligvis skaper den nå en perfekt match, hvis ikke så har jeg et usikkerhetstriangel. Eksempelet jeg har lagt ved viser et triangel. Ut fra kartets målestokk vet jeg hvor jeg er med en usikkerhet på +/- 100 meter. Noe som er ganske greit.

En ting er sikkert. Øvelse gjør mester. Så kom dere ut og bruk kart og kompass. Det er faktisk ganske morsomt.