Bakdemping

7. mars 2013

Bakdemper

Sykkelen har utviklet seg til forskjellige bruksområder. Terrengsykkel, stisykkel og Downhillsykkel er typiske eksempler på sykler som er ment for ujevnt underlag. Rammene til disse syklene er ofte utstyrt med demping. Kombineres dette med dempet gaffel så får sykkelen ofte tilnavnet fulldempet.

Bakdemperen har somregel en eller annen form for utveksling eller overføring til en mindre stempelenhet. Denne stempelenheten er enten olje og luftdrevet, fjærdrevet eller en kombinasjon av disse. På en sykkel med demping bak er triangelet som holder bakhjulet til resten av rammen gjort uavhengig. Ofte er designet også endret for å unngå en del bevegelser man ikke ønsker. I all hovedsak får en ramme med leddet triangel bak muligheten til å bevege seg.

Når man tråkker har man et moment om kranken som ikke er konstant. Dermed får man en bevegelse som ofte blir kalt for Pedal Bob på engelsk. Momentet man skaper med pedalene og bena overføres ikke 100% tilbakhjulet, men blir tatt opp i dempersystemet til motstanden på demperen blir så høy at motstanden i hjulet er lavere. Når man klatrer en bratt bakke vil motstanden i bakhjulet bli enda høyere og dermed vil enda mer av kreftene tas opp i dempersystemet.

Når man bremser legger man gjerne kroppsvekten på en slik måte at mest mulig av den kinetiske energien taes opp i hjulene som bremser. Hvis demperen da sørger for at man ikke har kontroll over hvor den kinetiske energien taes opp, kan man i værste fall miste kontroll over sykkelen og gå i bakken.

På grunn av tråkke- og bremse-utfordringene har man laget en god del løsninger i selve stempelenheten eller demperen. Det kan være et sett med lavtrykksventiler som stenger for myke bevegelser eller lukkeventiler som betjenes fra styret. I tillegg er det gjort mye med designet på sykkelen for å unngå bevegelse mellom bakhjulsopphenget og selve rammen.