25. oktober 2012
TilbakeblikkMed hodet hevet godt over snøen, skrev jeg i januar et innlegg om denne sesongens store mål og ambisjoner. Vinteren gjør noe med en. En får lyst på vår og bare stier. Nå kommer vinteren snart igjen og en litt amputert sykkelsesong er på hell. For mange så ble den sikkert bra. Det gjorde den for meg også, ikke missforstå, men den ble som sagt litt amputert. I august ble jeg far for første gang. Han har mildt sagt snudd livet vårt opp-ned og det har blitt mindre tid til sykling i denne perioden. Det har blitt mindre tid til denne siden også, men jeg lover å komme sterkere tilbake.
Sist vintersesong slang jeg meg på spinningsykkelen. Jeg gjør muligens det i år også, men det blir nok ikke hver uke. I fjor begynte jeg så vidt å gå på ski. Det gav mersmak så det blir nok til at jeg forsvinner ut i løypene igjen i år også. Trening er tross alt viktig selv om man har fått en liten en i hus.
Jeg satte meg følgende mål i begynnelsen av året:
Alt i alt ble det jo en fornuftig sesong. Trollheimen har gitt mersmak og jeg kommer tilbake.