Ferden startet som alle andre. Vi syklet et lite stykke, forlot asfalt til fordel for grus og siden forlot vi grusen til fordel for hardpakket sti. Etter noen kilometer ble sporet litt dypere og stien litt smalere. Opp en liten skrent bestemte en av mange krypbusker seg for å krangle med bakgiret mitt. En godt plassert kvist resulterte i at bakgiret ble med rundt kassetten og girøret var i dette tilfellet det svakeste leddet.
Jeg hadde ikke girøre med i reserve, men følget mitt hadde. Så nå har jeg lært på den harde måten. Det tok ca 30 minutter å skifte og etterpå ble det nesten 20km med sti. Hadde jeg ikke hatt ett i reserve ville det blitt en kort og kjedelig tur.
Dagens tips: Ha alltid med girøre på tur!