1×10 til stisykkelen

1x10Bling RingGeniusGirMicro G2 SLMRPScottStisykkelSykkelTerrengTerrengsykkelTeknisk

Så var det da et faktum. Min relativt nye stisykkel har gjennomgått en aldri så liten konverteringsprosess. I dette innlegget har jeg prøvd å skrible ned min filosofi om girsystemet. Jeg har tatt utgangspunktet i min stisykkel med 26″ hjul. Om du skulle ha noe annet så bør du vurdere tallene og faktene med en liten klype salt og en aldri så liten faktor. Se på ingen måte dette som en fasit på hva du skal velge, men heller som en villedning :)

Utveksling

Utveksling er et omdiskutert tema. Det er ikke alltid like lett å forklare med tall og ord. Dette fordi folk er forskjellige og ikke alltid har et forhold mellom sine egne krefter og de tallene som blir presentert. Det er ikke tvil om at det vanlige 3×10-systemet (3 tannhjul foran og 10 bak) har det største spranget, altså den laveste og den høyeste utvekslingen. I det siste har det likevel blitt mer og mer vanlig å bruke 2×10. Istedenfor de vanlige 3 tannhjulene foran bruker man 2. Disse er laget med litt større gap mellom de to tannhjulene foran og dekker derfor et større område enn om man bare fjerner et tannhjul på 3×10-systemet.

Det finnes mange måter å forklare utveksling på og jeg kommer til å forholde meg til forholdet mellom fremgir og bakgir. Når jeg omtaler enkeltgir så velger jeg å bruke en tallbenevnelse. Dette tilsvarer antall tenner på tannhjulet. Når jeg snakker om to eller flere spesifikke tannhjul velger jeg å separere disse med en / (Skråstrek). For eksempel et tannhjul på 22 og et tannhjul på 33 vil jeg bruke benevnelsen 22/33. Snakker jeg om en spenn av tannhjul vil jeg bruke – (minus). For eksempel 36-11. I de tilfeller der jeg snakker om en spesifikk utveksling, altså et valgt tannhjul fremme og bak, vil jeg bruke benevnelsen : (kolon). For eksempel blir da tannhjulet 22 foran og tannhjulet 36 bak; 22:36 eller 0,6. Jeg runder av til nærmeste 0,05.

I skjemaet til høyre har jeg prøvd å illustrere utveksling i de tre systemene 1×10, 2×10 og 3×10. Dette er da tre bestemte system som alle tre bruker en 36-11 kassett bak og hennholdsvis 30 (1×10), 26/39 (2×10) og 22/33/44 (3×10) foran. Som en kanskje ser er det ikke så mye man går glipp av på den lette siden (lav utveksling/lave tall), men de tunge girene kuttes det mye på.

Girbruk

Et annet viktig poeng er behov for gir. Vi mennesker kan produsere et vist antall watt. Dette kan relateres til den kraften vi klarer å putte ut i beina. Når vi kommer til en oppoverbakke med bilen så må vi av og til gire ned fordi motoren ikke klarer bakken. Det problemet møter vi med sykkelen også. Siden vi er mye svakere enn bilen, er vi mye mer utsatt for nedgiringsbehovet. Jo tyngre girforholdet blir jo mer kraft må man legge i tråkket for å holde farten. Derfor kan det noen ganger lønne seg å heller gire ned et par gir og heller øke frekvensen på pedalene. Det er dette som er en del av argumentet for 2×10 i forhold til 3×10. I tilegg finnes det en rekke ut vekslingsvalg for 2×10 i forhold til 3×10. Dermed så får man sykler som egner seg bedre til en spesiell type terreng. For eksempel kan en grusracer ha høye gir foran mens stisykkelen har en lavere serie.

Å gå så langt som å kutte to tannhjul foran, og ende opp på 1×10, er det nok færre som gjør. Avhengig av hvilket gir man velger foran, mister man et par lette utvekslinger og en god del tyngre. Jeg begynte med å sperre av det lette og det tunge giret foran på sykkelen. Det viste seg å gå relativt greit. Kjente i bakkene at jeg savnet et par av girene på det letteste giret foran. Likevel gikk over all forventning. Så sperret jeg av det tyngste giret bak. Og resultatet ble nå et utveksling på 33:36 til 33:13. Altså 0,9 til 2,55. Siden jeg savnet noen av de lette girene så bestemte jeg meg for å ta en runde og teste de girene jeg trodde jeg trengte. 33:36 er helt likt 22:24. Derfor begynte jeg her og prøvde meg frem. Tilgjengelig lengre opp er 22:28, 22:32 og 22:36. Siden jeg har måler på sykkelen så sjekket jeg når jeg kom hjem. Der fant jeg ut at de to letteste girene brukes knapt. Så 22:28 var det jeg savnet. Dette tilsvarer ca 0,8 og skulle jeg prøve meg på noe litt lettere enn 33:36 måtte det bli i nærheten av dette. Etter litt tenking fant jeg ut at 30:36 måtte bli fint. Dette tilsvarer da 0,85.

Konklusjonen min var altså at jeg skulle gå får 30 foran og standard 36-11 bak.

Krank

Sykkelen er levert med Sram X9 krank. Den har opprinnelig utveksling på 22/33/44. Det er en helt grei all-round-krank, men for mitt bruk har den en del unødvendige utvekslinger. Det største tannhjulet på kranken bruker jeg så og si aldri. I tillegg så er det så stort at det lett slår ned i stein og røtter. Plukker man av 44-hjulet så står man igjen med 22/33. Når man har 36-11 tilgjengelig bak så er 22 foran et lett gir. Derfor bruker jeg sjelden 22:36, 22:32 og 22:28. Resultatet ble da at jeg valgte å gå bort fra 22 hjulet foran. Isteden blir det konvertert til et tannhjul på 30. Bonusen er at jeg da kan ta bort hele girsystemet foran og heller sette på en statisk kjedefører. Valget falt på et enkelt tannhjul fra MRP, kalt Bling Ring. Det er solid og er ikke avhenging av å ha spider.

Kjedefører

Kjedeføreren hjelper til med å få kjedet til å vandre over det ene tannhjulet foran. Den ser litt ut som det vanlige fremgiret bare at den legger seg mer nedover tannhjulet. Dermed har ikke kjedet noen vei å komme seg av tannhjulet selv om det rister aldri så mye. I tillegg til kjedeføreren har systemet en slagbeskytter under tannhjulet slik at kjedet og tannhjulet ikke skal slå først nedi røtter og stein som skulle finne på å være så høye. Når kjedet forlater tannhjulet foran, går det innom et trinsehjul. Dette hjulet korter ned avstanden mellom klinge og bakgir. Det blir dermed mindre bevegelse på kjedet samtidig som den slengen som måtte komme, ikke klarer å vippe kjedet av fra undersiden. Som en bonus løftes kjedet enda litt fra bakken og det blir klaring nærmere opp mot ramma foran bakhjulet. Kjedeføreren er også fra MRP, kalt Micro G2 SL. Den er laget for å passe Bling Ring-en.

Bakgir

Siden spranget på utveksling går fra 47t til 25t kunne jeg redusere bakgiret fra en såkalt long cage til en short cage. Fordelen her er at bakgiret løftes en god del fra bakken. I tillegg blir det mindre kjedesleng. Når bakgiret løftes lengre opp, blir det mer klaring til eventuelle steiner og andre ulumskheter som skulle finne på å komme for nære bakhjulet. Dermed er girsystemet mer beskyttet fra omgivelsene.