Vassfjellet

15. juli 2012

Syklister med fjordbakgrunn

I nærheten av Trondheim er det mye fin natur man kan nyte. En av plassene man glemmer er nok Vassfjellet. I det fjerne ruver antennen som sørger for TV-bilde til store deler av Trøndelag og litt til. Når man kjører nedover mot Klett så ser jo ikke antennen så veldig ruvende ut, men når man kommer seg opp til den så innser man virkelig hvor stor den er.

To kompiser og meg startet turen ved Tanem Oppvekstsenter. På en søndag så er parkeringsplassen ledig og man står der uforstyrret. Etter litt knot i forbindelse med oppussing og nybygging av skolen, begynte klatringen oppover. Det laveste punktet på turen er på ca 180moh. De første kilometrene går på grusveg. Og det er kanskje like greit oppover. på ca 392moh kommer stien. Den er kompakt og fin. Noen fine kanter en kan prøve seg på. Andre kanter som fort er litt for interessante. Langs stien er det av og til dreneringer. Disse er sikkert forserbare, men mange vil nok hoppe av sykkelen og løfte den over. Det kan være litt brytende i flyten en har fått, men en kommer fort inn i det igjen.

Stien kryper oppover fjellsiden og er fin å bevege seg på, men på ca 517moh endrer det seg. Et lengre parti er vanskelig å ta seg frem på oppå sykkelen, men med litt sleping av sykkel oppover så står en da på ca 650moh. Her er det relativt flatt innover mot senderen. Det kryper riktig nok sakte, men sikkert oppover. Det er noen små hindringer som er enkle å komme seg forbi. Før toppen er det også en finfin nedoverbakke.

Vassfjelletsenderen

Tilslutt står man ved Vassfjelletsenderen. Selve varden ligger littegrann høyere enn senderen. I følge GPS-en min er varden på 715moh mens selve roten på antennen ligger på 711moh. I følge Statens egne kartverk så er Vassfjellet på 711moh. Her er det en fantastisk utsikt i flere retninger. Vi brukte litt tid på å surre rundt oppe på platået senderen står på. Så spiste vi litt og satte utfor omtrent samme veg som vi kom opp. På nært hold er forøvrig Vassfjelletsenderen gigantisk. Den ruver ikke mindre enn 220 meter over fjellet igjen. Wirene som er spent opp mot bakken er enorme og sementblokkene og taljene som fester wiren til bakken er gigantiske.

Nedkjøringen er morsom, men det er litt skrenter og utfordringer på veien nedover. Må innrømme at jeg var av sykkelen et par ganger, men ikke mer enn at gliset var på plass når jeg kom ned til bilen igjen.

Definitivt en vellykket tur.
Takk for følget Nils og Ola Endre (avbildet sammen med undertegnede)