Mens vi venter…

12. januar 2011

Treningsstudioet

Undertegnede har, i perioden 20. desember til 6. januar, feiret julen og det nye året på en relativt tradisjonell måte. I praksis vil det si at trening har vært et fremmedord. Så da når ribbe, medisterpølser, pinnekjøtt, surkål, kålrabistappe og minst 7 sorter kake er prøvesmakt, så er det jo da på tide å legge seg litt i tøylene igjen for å jakte på formtoppene. Nå er vel kanskje formtopp å ta litt i. Blir vel mer som knauser. Meningen er nå at jeg skal klare å kaste meg på et ritt og to i år. Har sett meg ut 8 ritt i år, men målet er å delta på minst 4 av dem. Jeg styrer bevisst unna alt som kan minne om Birkebeinere. Ikke fordi det ikke er utfordrende nok, men mer fordi det i den siste tiden har båret preg av å være en skjønn forening av utstyrskavalkade og midtlivskriseryttere. Personlig synes jeg det er synd, for rittet i seg selv virker veldig artig.

Men så skriver vi da altså 12. januar. Formen har havnet i dødehavet både bokstavelig og sett i forhold til antall meter over (under) havet. Jeg har da klart å sykle frem og tilbake til jobb i hele vinter. Det er ca 4,5km hver vei. Formålet har vært transport fra og til jobb, så det har ikke vært noen direkte slitsom affære. Men beina har hvertfall vært i bevegelse. På mandag fant jeg da ut at jeg burde gjøre noe med det. Så tirsdag kom jeg meg da inn på treningsstudioet som jobben disponerer. Der fant jeg både løpemøller og andre ymse innretninger for å finne de beryktede formkurvene. I samme slengen har jeg også bestemt meg for å trappe litt ned på sukker og heller gire opp et par hakk på frukt og grønt.

Så mens vi (eller hvertfall jeg) venter på at snøen skal fjerne seg selv fra vei og stier, så kan man da lure seg inn på et studio. I fjor vår fikk jeg hjelp til å sette opp et treningsprogram som skal komplimentere en som sykler en del. Når høsten og vinteren kommer, så kan man da slenge seg på en spinningsykkel for å få tilnærmet samme effekt.

En av de områdene som mange syklister sliter med er ryggen. Mange timer på et lite sete og kontakt med underlaget, formidlet igjennom sykkelrammens metall, er relativt ubarmhjertig. Noen av oss (blant annet undertegnede) har anskaffet seg fulldemper, men dette har desverre liten virkning mot utrente rygger. Så basic trening er ikke til å unngå. Skal skrive litt mer om treningsopplegget mitt ved en senere anledning.