Et år med Orbea Rise SL H20
Da jeg bestilte Orbea Rise SL H20 sent i 2024 og endelig trillet den ut på stiene tidlig i 2025, visste jeg ikke helt hva jeg gikk til. I mange år var jeg overbevist om at en el‑stisykkel ikke var noe for meg. Stisykling hadde alltid handlet om rytmen i tråkket, tilbakemeldingen fra underlaget og følelsen av å jobbe med sykkelen i stedet for å bli dyttet frem av en motor. De tidlige el‑syklene jeg prøvde føltes tunge og brå, og de tok bort mye av det jeg likte med syklingen.
Etter et helt år med Rise SL har perspektivet mitt endret seg. Kategorien med lette el‑stisykler har modnet, og Rise SL står midt i den utviklingen. Den føles langt nærmere en tradisjonell stisykkel enn jeg trodde var mulig, samtidig som den gir støtten som gjør lange klatringer og ujevne treningsperioder langt mer håndterlige.
Dette er mitt tilbakeblikk på en hel sesong med sykling, oppgraderinger, eksperimentering og læring.
Sykkelen og oppsettet
2025‑modellen av Rise SL H20 er bygget rundt Orbeas hydroformede aluminiumsramme med 140 millimeter vandring bak og 29‑tommers hjul. Jeg oppgraderte dempere, bremser og dekk når jeg bestilte, men selve plattformen lot jeg være. Shimano EP600 RS‑motoren og 630 Wh‑batteriet viste seg å være en pålitelig kombinasjon gjennom hele året. Assisten var jevn og forutsigbar uten å dominere opplevelsen.
Geometrien er moderne og gjennomtenkt. En bratt setevinkel på 78 grader gir en kraftig klatreposisjon, mens en styrevinkel på 65,5 grader og lang akselavstand gir stabilitet i utforkjøringer. Sammenlignet med min forrige stisykkel er Rise merkbart lengre, men den klarer likevel å føles kvikk takket være balansert demping og lav vekt til å være en el‑stisykkel.
Et år på stiene
De første turene mine gikk på snødekte skogsstier, men selv da føltes Rise rolig og forutsigbar. Etter hvert som sesongen åpnet seg og terrenget tørket opp, viste sykkelen mer av personligheten sin. Motoren oppmuntrer til aktiv sykling i stedet for passiv cruising. Du jobber fortsatt, men du får hjelp når du trenger det, og motoren føles aldri påtrengende.
Den ekstra vekten merkes når du løfter sykkelen eller manøvrerer i veldig lav fart, men så snart du ruller oppfører den seg som en kapabel stisykkel. Dempingen er støttende, og sykkelen håndterer teknisk terreng med selvtillit. Gjennom året syklet jeg alt fra myrer og høyfjell til tett skog og steinete singletrack, og Rise tok alt uten protester.
Programvare og tilkobling: en blandet opplevelse
Selv om sykkelen imponerte meg, gjorde ikke programvaren det samme. Orbeas RS Toolbox‑app for Garmin skulle vise motorinformasjon som batterinivå, assistmodus, kadens og estimert rekkevidde. I praksis slet den med å koble til, viste ofte feil data og koblet seg til tider til feil sykkel hvis en annen Rise var i nærheten.
Siden styringens innebygde LED bare skifter farge ved tjue prosent gjenværende batteri, er nøyaktig informasjon viktig. RS Toolbox leverte sjelden den påliteligheten.
En praktisk løsning
Løsningen ble å droppe Orbeas app helt og koble sykkelen direkte til en Garmin‑enhet som støtter Shimano STEPS. Ved å bruke Basic‑profiler i Shimanos E‑Tube‑app fikk Garmin all nødvendig informasjon uten å være avhengig av den ustabile RS Toolbox applikasjonen.
Jeg laget en egen assistprofil som blandet Orbeas RS‑ og RS+‑moduser i et tretrinns oppsett som passet min kjørestil. Denne kombinasjonen ga jevn assistanse og stabil data gjennom hele sesongen.
Elektronisk giring: Shimano RD‑M8150
Midt i sesongen oppgraderte jeg til Shimanos RD‑M8150 elektroniske bakgir. Siden det integreres direkte med STEPS‑systemet, måtte motoren tas ut og en Shimano‑sertifisert butikk programmere systemet på nytt etterpå. Når alt var på plass, leverte girsystemet presise og stille girskift, og det var merkbart roligere enn det mekaniske XT‑giret jeg brukte før.
Giret håndterte gjørme, myr og røft terreng godt. Den eneste gjentakende utfordringen kom når jeg skiftet fire eller fem gir på en gang. Da kunne giret av og til bevege seg raskere enn kjedet klarte å følge. På grunn av motorens frikoblingsmekanisme hjelper det ikke å baktrå, så jeg måtte stoppe og frigjøre kjedet manuelt. Til tross for dette var totalopplevelsen positiv, selv om oppgraderingen ikke er billig.
To sykler i én: fordelen med to hjulsett
En av de mest praktiske forbedringene jeg gjorde gjennom året, kom fra å gjenbruke utstyr jeg allerede hadde. Min forrige stisykkel brukte samme hjulstørrelse som Rise, så jeg monterte nytt boss, kassett, bremseskiver og en hastighetssensor. Dermed kunne jeg bruke det gamle hjulsettet på Rise uten problemer.
Resultatet ble to tydelige oppsett. Ett hjulsett med grove dekk for teknisk terreng, og ett med raskere dekk for grus og lett singletrack. Å bytte mellom dem tok bare noen minutter og ga meg i praksis to sykler i én. For alle som allerede eier en stisykkel, er dette en kostnadseffektiv måte å øke allsidigheten til en el‑stisykkel.
Tilbakeblikk på 2025
Etter et helt år med sykling, oppgraderinger og eksperimentering har Orbea Rise SL H20 vist seg å være en kapabel og svært underholdende følgesvenn. Geometrien er godt balansert, dempingen er utmerket og Shimano EP600 RS‑motoren leverer jevn og intuitiv assistanse. Programvareopplevelsen trenger forbedring, men med riktig løsning blir sykkelen stabil og forutsigbar.
Kombinasjonen av elektronisk giring og to hjulsett ga enda mer fleksibilitet, og sykkelen tilpasset seg alt fra lange klatringer til tekniske utforkjøringer og raske grusøkter.
Når jeg ser frem mot 2026, er Rise SL fortsatt en sykkel jeg gleder meg til å ta med ut. Den har endret synet mitt på hva en el‑stisykkel kan være, og den har fortjent plassen sin i samlingen min.
