Endelig fant vi vegen

Jeg har syklet Erikvegen fra Fannrem mange ganger og alltid tenkt at det hadde vært morsomt å finne en sti fra den vegen og sørover til en veg som førte meg ned til Svorkmo eller lignende. Jeg har gjort mange forsøk på å finne ei rute som kan fungere, men har alltid stoppet på veg oppover fordi stien forsvant og skogen ble for tett.

Denne gangen skulle det vise seg å bli anderledes. På en av mine turer kom jeg over en veg som tok meg innover mellom Rørtjønna og Rødsvatnet, derav navnet Rørtjønnvegen. Den fortsatte langt innover og oppover i høyden. Tilslutt endte jeg på en snuplass på Storlimyra. Og herfra ble det veldig interessant. For veien fortsatte oppover til Berglia.

Den første turen min sluttet her, eller det vil si: Den snudde her. Det jeg oppdaget på veg oppover var imidlertid noe som ble starten på denne turen. For jeg kom over et skilt til Alvåsen. Av alle de vegene jeg har prøvd rundt om i området, så var dette en av de mest interessante. For Alvåsen er ikke bare en fjelltopp ved siden av Berglia, det er også et stedsnavn på en gård eller ei sæter. Og opp til denne sætra går det en etablert veg.

Så det var her turen virkelig begynte denne gangen. Sammen med en kompis kom vi oss rimelig raskt opp til Berglia igjen. Og etter å ha nytt utsikten derfra, tok vi oss tilbake til skiltet mot Alvåsen. Det tok ikke mange minuttene før vi var nede ved Mellingsætervegen. Nå gjalt det bare å ta riktig veg for å komme oss ned til Orkdalen igjen og ikke mot Skaun.

Ruteplanleggeren i Garmin Connect hadde foreslått en sti et par kilometer ned langs Mellingsætervegen og denne skulle vise seg å være et gullkorn av en sti. I området går nemlig Pilgrimsleden. Og pilgrimmer ser ut til å fortjene godt etablerte stier, for denne stien var aldeles fantastisk. Den var mye brukt og godt drenert. I tillegg var det lagt det som må ha vært over en kilometer med klopper. Jeg har aldri syklet så mye klopper på en gang noen gang før. Så fra Gjerdet (Brennan) til Hesthaugan ved Snøton syklet vi Pilgrimsleden og kom oss ned ved Solsjøen og videre til Monsetjårvegen. Derfra var det kjent veg tilbake til Fannrem igjen.

Turen kan du se på her om du vil