Rallarvegen ble påbegynt tilbake i 1890-åra når jernbanen fra Oslo til Bergen skulle bygges. Rallar var et mye brukt navn på det som i dag kalles for anleggsarbeider. Spesielt var dette arbeidere som ble hyret inn på definerte oppdrag. Siden det var behov for å komme til med både materiell og mannskaper til bygging av jernbanen, ble det etablert en veg. Det var naturlig at den fikk navnet Rallarvegen siden det var anleggsarbeidere som benyttet den.
I 1974 ble den åpnet igjen som sykkelveg og har siden blitt mer og mer populær. Nå i disse dager rapporteres det om rundt 20 000 syklister årlig. Og turen har mange fine områder. Tar man turen fra øst til vest så starter man høyere enn man avslutter. Avhengig av hva man definerer som start og sluttpunkt, så er turen ca 80 kilometer. Alternativene kommer vi tilbake til i dette innlegget.
Avhengig av hvilke deler av turen du velger, så passer turen til så og si alle. Skal du ha med deg barn er det viktig at de klarer tilsvarende etapper og har erfaring med grov grus. Du kan velge dagsetapper på et redusert antall kilometer, men merk at det er snakk om dagsetapper på 20+ kilometer.
Er du normalt greit trent så klarer du denne turen i løpet av en dag. Ønsker du å sykle frem og tilbake på samme dagen bør du være godt trent. Alternativt kan man dele opp turen i flere dager. Så avhengig av hvor lang tid du tenker å bruke, så trenger du utstyr til dette.
Det du trenger, uansett varighet på turen, er:
(GPX-filer tilgjengelig på Patreon)
Det enkleste er naturlig nok å kjøre til Flåm eller til Haugastøl. Kommer man tidlig på dagen, så er det mulig å komme seg et stykke på veg før mørket faller på. Et godt alternativ er å ta toget fra Oslo eller Bergen til Haugastøl (øst) eller Myrdal (vest) og begynne turen herfra. Velger man kun Rallarvegen så slipper man etappen ned til Flåm fra Vatnahalsen også. Selv om dette dalføret er frodig og fint, så utgjør etappen en del høydemeter.
Haugastøl til Finse (og retur)
Fra Haugastøl turistsenter starter Rallarvegen rett over hovedvegen. Se deg for når du krysser den. De første kilometerne risikerer du å treffe bil da vegen er åpen for allmenn ferdsel, men etter hvert som du kommer lenger inn i landskapet så blir det færre og færre av dem. Vegen er fin og virker relativt flat, men realiteten er at det går gradvis oppover etterhvert som du sykler innover i terrenget. Etter ca 4 kilometer møter du den første skikkelige stigningen, men belønningen er et relativt flatt terreng de neste 3 kilometerne før det begynner med flere små stigninger. Etter 12 kilometer møter du ei ny kneik med samme belønning og etter ca 20 kilometer møter du den siste av kneikene på strekket. Nå har du kommet deg inn i et område der man må ha tillatelse til å kjøre og avstanden mellom hyttene har blitt større.



Finse til Hallingskeid (og retur)
Fra Finse fortsetter vegen i en noe smalere standard. Fremdeles er den veldig godt sykkelbar, men det avhengig av hvilket vedlikehold den har fått og hvor hard vinteren har vært. For du kan fort treffe på områder hvor vegen fremdeles er snødekket i juni/juli. Og har det vært høy vannføring eller at grøftene fremdeles er frosset under smeltinga så kan deler av vegen være vasket bort.

Litt under halvveis møter du et lite treskilt langs vegen. Du har nåd vegens høyeste punkt ved Fagarvatn, 1343moh. Herfra går det ikke bare nedover, men du blir belønnet med en liten kilometer ned før det går mer eller mindre flatt de neste to. Etter litt over 12 kilometerne så begynner nedoverbakkene for alvor. Sykler du andre vegen så vil du møte den samme 8 kilometer lange stigningen.



Hallingskeid til Vatnahalsen (og retur)
Fra Hallingskeid og ned til Vatnahalsen er det mye grov grus i vegen. Dette er også avhengig av det vedlikeholdet som er gjort. Fordelen her er at det går mye nedover, hvertfall når du sykler vestover. Etter mange kilometer på setet så kan du etterhvert skimte slutten av Rallarvegen. Når man kommer ned til Reinungavatnet så er det ikke lenge igjen, men den lille kneika opp til Vatnahalsen kan være ekstra hard om man har syklet over fjellet i ett strekk.



Vatnahalsen til Flåm (og retur)
Har du lyst å belønne deg selv med en skikkelig nedoverbakke, så er Flåmsdalsvegen en fantastisk avslutning på turen. I begynnelsen strekningen så går det stupbratt nedover. Jeg målte bakken til et snitt på 13.3% og opp i 16% på det bratteste. Vel nede i dalbunnen så er bakken overkommelig både nedover og oppover. Det går dyr og beiter både på vegen og bak gjerder langs vegen. Det er en god del vakre fossefall nedover både i hovedelva og sideløpene som kommer fra fjellene.



Haugastøl
Ved Haugastøl vil det være naturlig å parkere bilen og overnatte på Haugastøl 1000 moh. Hotellet ligger rett ved starten på Rallarvegen og er et supert utgangspunkt for de som ønsker å sykle fra østsiden.
Finse
Ved Finse har du Hotel Finse 1222. Hotellet har gode overnattingsmuligheter og kan være et naturlig stoppested om du bare vil sykle litt første dagen.
DNT har også Finsehytta man kan bestille rom på. Er man medlem hos DNT er det til redusert pris også.
Halligskeid
Ved Hallingskeid ligger en av DNT sine hytter. Hytten er selvbetjent og åpen året rundt. Regler for hytta kan du lese på DNT sine nettsider.
Vatnahalsen
Ved Vatnahalsen har du Vatnahalsen Hotell. Hotellet ligger rett ved Rallarvegen. Det er ikke mulig å komme seg hit med bil, men hvis du tenker å ta Bergensbanen eller Flåmsbanen kan det være naturlig overnatte her før du starter turen.
Flåm
I Flåm vil det være naturlig å parkere bilen om du begynner på vestsiden. Det er verdt å merke seg at det er en del turister her i høysesong, spesielt knyttet til cruiseskipene. Det kan være vanskelig å finne både overnattingssted og parkeringsplass.
Rallarvegen er definitivt en av de turene du bør sykle i livet. Det er en flott tur med store vakre fjell og pene vann. En finværsdag her kan være helt magisk, men en uværsdag kan være minst like magisk. Likevel bør man vise respekt for været her oppe. Turen passer for alle aldre med godt sykkelgrunnlag. Utrente bør være svært forsiktige med å legge i vei her på egenhånd.
