Tre dager i Trollheimen

TrollheimenTrollheimenTurer

Dag 2 – Gjevilvasshytta – Trollheimshytta

Det er ikke å legge skjul på at det er etappen fra Jøldalshytta til Gjevilvasshytta som er den mest sykkelbare, men likevel er det ikke så aller verst å komme seg over fjellene fra Gjevilvasshytta til Trollheimshytta heller.

Turen begynner med asfalt og grus før man svinger av på sykkelbar sti. Denne blir smalere og brattere etterhvert og til slutt må man begynne å trille oppover mot foten av Blåhøa. Under Blåhøa er det et platå som det er fullt mulig å sykle på, men så kommer man til Kamkjønnene og her er det en del trilling før man kommer seg over Riarskaret til Fossådalsvatnet. Her ble det atter en gang litt sykling.

• 

• 

• 

• 

• 

Så langt hadde været vært relativt bra. I begynnelsen var det lavt skydekke, men dette letnet når vi kom oss oppover mot Blåhøa, men når vi skulle forsere Riarskaret så kom regnet. Det tok ikke så lang tid etter skaret før vi fikk bedre vær igjen, så et var nok et lokalt værfenomen over selve skaret som gjorde at vi fikk regn.

Turen videre fra Fossådalsvatnet gikk overraskende bra. Etter hvert så ble været noe dårligere og regnjakkene fikk prøvd seg en times tid mens vi jobbet oss oppover mot Mellomfjella.

Den største nedturen, på flere måter, er å komme seg ned Mellomfjella til Trollheimshytta. Det går an å sykle noe av dette strekket, men bakken er såvidt bratt og ulendt at det er en del som må gås.

Vi kom frem til Trollheimshytta 7:55 etter at vi kom oss på syklene ved Gjevilvasshytta. Det passet riktig så bra at middagen ble servert noen timer etter ankomst og ertesuppe, saltkjøtt og kompott fristet mer enn Drytec.

Dag 3 – Trollheimshytta – Granasjøen

Vi hadde i utgangspunktet vurdert Geithetta den siste etappen, men skydekket var veldig lavt og to dagers sykling i fjellene hadde satt sine spor. Vi bestemte oss for å komme oss ut gjennom Svartådalen og det viste seg å være riktig valg.

Været ble stort sett værende det samme grå og triste som da vi startet. Noen lysglimt gjorde at vi så nedkjøringen fra Geithetta, men det var omtrent det neste vi så den dagen.

• 

• 

Avslutning

Det er ikke tvil om at Trollheimen leverte enda en gang og at hvertfall jeg skal tilbake igjen. Vi pratet allerede om alternative ruter og runder når vi var på veg bort fra Jøldalshytta og over mot Heldalsætrene.

Vi konkluderte begge med at turen hadde vært fantastisk, men at vi droppet å komme tilbake igjen neste helg.

For min egen del, så ser jeg at det absolutt fungerer å dra med seg en sekk på litt i underkant av 10 kilo. Jeg vil nok prøve å pakke den enda lettere om mulig neste gang, men det kan by på problemer da jeg ikke hadde så veldig mye unødvendig med denne gangen.