Hindringer på vei ned

Teknikk

Det er lenge siden jeg har skrevet om teknikk nå. Derfor tenkte jeg det var på tide å følge opp tidligere innlegg med et nytt.

Hvis du er interessert i tidligere innlegg får du en god oversikt her

Hvis du begynner å bli dreven i marka og har litt kontroll over hva du holder på med, så begynner du også å ta flere og flere sjanser. Som regel så oppdager du at dette går bra. Det hele er stort sett en treningssak og sykkelen klarer mer enn man forventer. Derfor er det enkelte som kommer til å anbefale deg å slippe bremsene om det ser mørkt ut. Jeg er en av dem. Det er ikke spesielt lett, men det er ofte en god utvei hvis noe er litt for skummelt og du ikke klarer å stoppe i tide.

Evige flytstier nedover Skrikdalen
Evige flytstier nedover Skrikdalen

I innlegget Trill over kanten skriver jeg en del om hvordan du forserer en skråning med kjent start og kjent slutt, men hva skjer om bakken du har valgt deg ut er så lang at du ikke ser bunn?

I all hovedsak så foregår vurderingene på samme måte som tidligere. Planlegg og se etter utganger. Hvis du ikke ser enden eller bunnen så må du sette deg selv et mål og sykle mot dette målet. Når du nærmer deg dette målet så setter du deg nye mål.

Du bør selvfølgelig ikke begynne med komplekse stier, men etter hvert som du begynner å få trening på de enkle stiene er det ingenting i veien for at du skal prøve de som karakteriseres som litt vanskeligere. Slå gjerne følge med en som kjenner området og få tips og triks fra vedkommende. Det finnes forum både på facebook og ellers på internett.

Oppsummert vil jeg derfor anbefale deg

  1. Tørr å utforsk
  2. Del opp stien i mindre seksjoner slik at du kan ta kontroll på en og en del.
  3. Bli med kjentfolk som du har muligheten.

God tur!