Hutchinson Toro Enduro 27.5×2.35

2.3527.5DekkEnduroHutchinsonHutchinson ToroReklameTestDekkProdukttester

Den første turen på sti

Jeg kommer meg ikke til sti med en gang. En aldri så liten transportetappe på asfalt og grus utgjør starten på turen. Med 2 bar i dekkene triller de faktisk utrolig bra til å være over 60mm brede. Når sykkelen kommer opp i fart, ser jeg at dekket har en nokså flat profil i kjørebanen. Sideknastene kommer inn på rundt 30 graders helling. Selve kroppen på dekket er ganske rund. Den relativt flate delen, er den som treffer asfalten. Det durer godt, men det er ikke nevneverdig tungt å holde sykkelen i fart. I forhold til tidligere bekjentskaper, var dette riktig så positivt.

Så er det inn på grusveier og oppover. Sugen grus pleier aldri være spesielt morsomt det heller, men jeg legger meg ut på kanten av veien og ferden oppover går ganske bra den også. Dekkene gir godt feste, men graver seg ned litt i løs og våt grus. Likevel går det faktisk noen sekunder raskere enn tidligere turer.

Så når jeg endelig toppen. Første turen, går på Eldervikveien. Et fantastisk stykke sti. Jeg pleier å ha fart inn i toppen av stien, men tidlig på året må jeg tråkke meg i gang på grunn av snø. På tørr grus skyter sykkelen enkelt fart. Med såvidt mye luft i dekkene var jeg litt spent på festet nedover stien. Det begynner med et åpent parti før det snevrer seg innover i et skogparti.

Dekkene spiser røtter enkelt. Med 2 bar føyer ikke dekket seg spesielt godt over røtter, men det sitter ganske bra fordi om. Dempinga på sykkelen tar unna en del ujevnheter. Måten jeg sykler på gjør meg avhengig av å ha et forhjul som fester seg. Jeg legger en del vekt forover i svinger samtidig som jeg legger sykkelen mye over. Hjulet graver seg trygt ned i skogbunnen. Selv om det tidvis er litt frossent, blir det godt feste. Bakhjulet henger villig etter. Det slipper lite, men hefter med seg en del barnåler og småstein som kommer flygende forbi meg. Dette kan komme av at gummien er ny og seig, eller at knastene trekker rask med seg. Et par turer til får avkreftet eller bekreftet det. I første testen ender jeg opp bare 3 sekunder bak beste tid på skogpartiet. Det lukter nye rekorder med dette dekket på skogbunn.

Rett etter skogen er det noen snørester. Jeg lar det stå til og ruller kjapt over. Forhjulet graver seg greit ned i snøen og gir feste, mens bakhjulet blir totalforvirret. Det ender med årets første tryn. Jeg kommer meg opp på sykkelen igjen og fortsetter, litt mer vekt på bakhjulet denne gangen. Forhjulet understyrer en del, men det er bedre feste på bakhjulet. Jeg kommer meg over partiet og fortsetter nedover.

I området med steinete underlag danser dekkene en del. Jeg får til å tvinge forhjulet ned i mellom steinene, men det høye trykket gjør at forhjulet er vanskelig å kontrollere. Jeg mister en del fart, men er overbevist om at lavere trykk kommer til å gjøre godt her.

Siste del går inn på et gjørmete område. Dekket tømmer gjørme veldig bra. Det skvetter til alle kanter, men når grepet er så bra gjør det ingenting. På første turen ender jeg opp med å gjøre min tredje beste tur noen sinne i området.

Jeg ender turen min på et lite stykke asfalt igjen. Til første tur og være, er jeg kjempefornøyd. Dekket viser seg å være et godt og allsidig dekk selv om det er tungt. Allerede etter første turen tror jeg faktisk jeg har funnet et nytt nummer en.