Isen neste, men…

EkspedisjonGrønlandEkspedisjoner

Les alle innleggene fra Grønland

  1. La eventyret begynne
  2. De første stegene på Grønland
  3. Isen neste, men…
  4. Siste glimt av fjell
  5. Uvær i vente
  6. Noe i horisonten
  7. En velfortjent hviledag
  8. 17. mai og summit
  9. Nedover sa du?
  10. Skyene over isen er hvite
  11. Nedfarten
Punktert tilhenger var en liten strek i regningen

Dag 0 startet omtrent slik dag -1 sluttet. Det ble pakket og ordnet opp før turen. Vi spiste frokost sammen og fortsatte pakkingen etter det igjen. Vi hadde avtale om avreise klokken 12:00. Rundt klokken 11 kom bussen vår med tilhenger for å få plass til alt vi skulle få med oss.

Lastingen av utstyr begynte og vi var så godt som ferdige, da en av oss oppdaget at dekket til tilhengeren så en smule flatt ut. Dekkene til tilhengeren var riktignok av terrengutgaven og skal ha lite luft, men denne så ut til å være nesten på felgen. Det som i utgangspunktet skulle være isen neste, ble en times forsinkelse.

Omsider ble dekket satt på og bussen lastet opp med ekspedisjonsgruppen. Nå bar det oppover mot isen. Turen oppover tok rundt 90 minutter. Det var en smal grusveg som snirklet seg avgårde på det terrenget som var der. For det meste fjell, grus og sand. Vi stoppet og sjekket tilhengeren en gang og da benyttet mange anledningen til et par bilder. I det fjerne kunne vi se brefallet starte. Nå var det virkelig ikke lenge igjen.

Tilslutt kom vi frem til et punkt på veien der sjåføren ikke kunne kjøre lengre. Herfra var det bare å få utstyret ut av tilhenger og buss for så å begynne bæringen fra parkeringen og opp til isen. Dette var et punkt jeg faktisk ikke hadde regnet med kom til å komme. Det ble noen turer frem og tilbake den formiddagen. Humøret var på topp hos alle og vi storkoste oss.

Etter en relativt lang intervalløkt, var vi klar for stegjern og de første kilometerne. Pulkene ble lastet opp, stegjernene ble montert på skoene og stavene ble funnet frem. Dag 0 kunne virkelig begynne for fullt.

Vi gikk innover isbreen. Det virket nesten litt surrealistisk der vi gikk. Foran oss lå uante mengder med is og bak oss forsvant stien, veien og sivilisasjonen. Dag 0 var starten på det som skulle bli en uforglemmelig tur!