#GledeMedSykkel
Sykkelhjulet.no

Høydedrag

Av Christian Jensen19. april 2018


Warning: array_merge(): Argument #1 is not an array in /home/sykkeqjh/public_html/wp-content/themes/CNoBoxV1/functions.php on line 306

Warning: Invalid argument supplied for foreach() in /home/sykkeqjh/public_html/wp-content/themes/CNoBoxV1/functions.php on line 309

Jeg har for alvor begynt treningen og resultatene merker jeg bra på syklingen min. Det er derimot ikke så veldig enkelt å måle noe konkret. Jeg har bestemt meg for å ikke måtte gå til anskaffelse av nytt utstyr for å måle treningen min. Jeg innser jo at instrumenter som måler Watt kunne vært effektive i denne sammenhengen, men jeg har lyst å prøve analysering med det jeg har.

Derfor har jeg tatt for meg en bakke jeg kjenner godt. Normalt sykler jeg opp denne en gang og er mer enn fornøyd med det. I planleggingsfasen i vinter (2017/2018) leste jeg en rekke poster som går på dette med høydedrag og progresjonsmåling. Og ved et eller annen tidspunkt bestemte jeg meg for å benytte denne bakken som test. Den er ikke spesielt bratt og den er ikke spesielt lang, men seig nok til at jeg får utfordret meg litt.

Av en eller annen grunn tenkte jeg at fire drag opp bakken burde gi en viss oversikt over formen. Som den observante leser du muligens er, ser du at det bare er tre grafer i de to bildene under. Det er fordi det tredje draget stoppet halvveis med en girfeil.

Forsøket går ut på å forsere bakken så kontrollert som mulig. Tilfeldigvis klarte jeg å holde noenlunde samme tempo alle fire gangene, men jeg har tenkt å måle pulsen pr gitte meter. Da under forutsetning at jeg sykler i bra tempo opp bakken. Naturlig nok faller pulsen når jeg sykler over toppen.

Det jeg har gjort er å se på hvor mye pulsen stiger de tre gangene jeg har gode målinger. Den første turen opp bakken starter jeg med 148 i puls og har dermed ikke kommet meg skikkelig i gang enda. Pulsen øker for i begynnelsen av bakken, men når en topp på 166spm. Gang nummer to og tre har ganske likt utgangspunkt (156 og 157 spm), men som forventet så legger resultatet fra runde nummer 2 seg rett over første runden. Denne gang med en topp på 174spm. Den siste gjennomkjøringen topper diagrammet med en topp på 183spm.

Jeg har også sett på høydemeter pr sekund og sammenlignet dette med pulsen. Det at kroppen løftes når man sykler oppover utgjør et arbeid. Jeg ønsker ikke å innføre ekstra parametre utover de jeg har målt, derfor har jeg benyttet antall høydemeter pr sekund (vertikal hastighet) og sammenlignet disse med hvilken puls jeg har hatt. Dermed får jeg en punktsky som indikerer hvor pulsen ligger i hvilken vertikal hastighet. De tre punktskyene er lagt sammen og resultatet blir, naturlig nok, at jo flere runder jeg har syklet jo høyere er pulsen pr høydemeter.

Det blir spennende å se hvordan grafen ser ut ved neste gjennomkjøring.