Rallarvegen

Av Christian Jensen1. november 2017

Turer

I år (2017) var jeg på en lengre sykkeltur og i den sammenhengen syklet jeg Rallarvegen fra Flåm til Haugastøl. Det er nok mange som foretrekker å sykle den andre vegen, men det passet godt for turen min å legge traseen den vegen i stedet.

Det å komme seg til Flåm behøver ikke være like enkelt, men man kan eksempelvis kjøre bil. Det går fint å sykle Rallarvegen begge veger, men et strekk holder for en dag. Turen kan fint kombineres med togene som går her. Det går et fra Flåm og opp Flåmsdalen til Myrdal. Her kan man bytte tog og ta Bergensbanen videre til Finse og Haugastøl. Dermed kan sykkelturen fin forenkles slik at den passer til flere aldre.

Denne beskrivelsen er av turen fra Flåm til Haugastøl. Jeg har prøvd å dele opp strekkene i naturlige seksjoner, slik at du kan lese beskrivelsene for de seksjonene som passer best for dine planer.

Flåm – Vatnahalsen

Rjoandefossen
Rjoandefossen

Det første partiet er ut fra selve Flåm og starten på dalen. Her beveger man seg oppover i et byggefelt til å begynne med. Vegen er fint asfaltert og omgivelsene er fine å se på. Etter hvert snevrer vegen inn til en smal asfaltert veg og selv på sykkel blir det interessant å møte biler. Vegen snor seg oppover langs Flåmselvi, som i seg selv er pen og se til. I perioden jeg syklet (sent august) var det så fantastisk frodig i dalen. Man passerer Rjoandefossen som slipper vann rett ut fra berget og i fritt fall.

Vegen har en jevn og fin stigning fra rett over havnivå (4 meter) og opp til Berekvam (357 meter). Herfra tar grusvegen over. Den er fremdeles fint preparert, men det begynner å skofte på gjerder langs vegen. Det kan føles litt usikkert når man sykler langs bratte skråninger. Likevel går det fint å bare holde litt avstand til kanten.

Så krysser man elva over Kårdal bru. Her er man inne på et lite sæterområde med beitende dyr. Vegen går fint videre langs elva og begynner å krype inn langs fjellet. Det hele virker veldig greit, til man møter en serie med skilt som advarer mot ferdsel og at man må ha tillatelse fra Jernbaneverket og så videre (Dette er da for bil).

Man er nå på 562 meter over havet og herfra går det RETT opp. Jeg møtte et par syklister som faktisk klarte å sykle opp, men med vogn på slep var det helt umulig. Den siste delen av vegen opp Myrdalsberget til Vatnahalsen er 1,8km lang og stiger fra 562m til 831m. Det utgjør hele 14,6% i snitt. Noen av delene er brattere også, så det er fryktelig bratt. På toppen er det et strategisk plassert hotell som selvfølgelig har diverse forfriskninger.

Fra Flåm til Vatnahalsen er det 19,2km og en høydeforskjell på 827m. Stigningen mot slutten var virkelig spennende, men fryktelig bratt.

Vatnahalsen – Hallingskreid

Rallarvegen begynner
Rallarvegen begynner

Etter Vatnahalsen går det litt nedover til Reinungavatnet og ferden innover langs vannet går riktig så greit. Mot slutten av vannet begynner stigningen oppover mot toppen, men den går i mange faser. Det første skaret ligger mellom Reinungavatnet og Seltuftvatnet. Bakken er ikke sånn veldig utfordrende, men vegen har ikke så bra standard som jeg forventet her. Når jeg passerte området så dreiv de med utbedringer på området, så mulig det blir bedre fra 2018 og utover.

Vegen går videre innover langs Seltuftvatnet før det atter en gang er tid for litt stigning igjen. Denne gangen er den ganske mye lengre enn forrige gang. Helt opp til Klevavatnet. På vegen opp hit møter man på jernbanen også. Det er et fantastisk skue å se jernbanen på den gamle broen. Vannet ligger på ca 978moh.

Videre går vegen innover og oppover. Jeg synes faktisk kvaliteten på vegen her var ganske dårlig. Antagelig fordi jeg hadde forventet meg stabil grusveg. Det var ikke noe problem for min del å sykle på, men jeg vil anta at sykkelvogn med barn i ville vært ganske ubehagelig for barna.

Så kommer man omsider opp til 1073moh. Her ligger Hallingskreid stasjon. Her er det mulig å komme seg av og på toget om man vil det.

Fra Vatnahalsen til Hallingskreid er det 14,1km og 304 meter i høydeforskjell.

Halligskreid – Finse

Toppen nådd!
Toppen nådd!

Vegen fra Halligskreid og videre, skiller seg ikke så veldig fra før Hallingskreid. Den snor seg oppover fjellet mot Høghellervatnet og Låghellervatnet. Tilslutt kommer man opp til Tågavatni og her ligger Fagernut. Ei lita hytte det kan være verdt å besøke. De serverer mye godt.

Det beste av alt ligger rett etter Fagernut. For ikke mange svingene etter hytta kommer du frem til rutas høyeste punkt. Det er en sann glede å komme seg over toppen etter ytterligere 11,5 kilometer. Her har ikke stigningen vært så drastisk som tidligere men 284m høydeforskjell merkes det også.

Etter toppen er det akkurat som om veien endrer seg. Det virker nesten som om den siden av fjellet er mer barmhjertig for den fine sanden som er lagt oppå den grovere grusen. Mulig det jobbes med det på området.

Turen nedover fra Fagernut til Slirå og Sandå går hvertfall som en lek. Det er ikke mange kneikene som skal til før man står på Finseneset og ser innover mot Finse. Det er ett flott syn.

Fra Hallingskreid til Finse er det totalt 20,3 kilometer og 283 meter i høydeforskjell. Det er verdt å merke seg at det går litt opp og ned mot Finse, så selv om høydeforskjellen er liten merkes det godt at det er bakker i området.

 

Finse – Haugastøl

Det siste partiet fra Finse ned til Haugastøl var rene motorvegen. Her var det bred og fin vei og lite steiner. Etter Tungevatnet møter man på en del hytter og den ene vegen blir til flere veger. Noe som kan minne om hyttefelt tar form og det begynner å bli mer antydning til sivilisasjon igjen.

Så passerer man Vikastølen og kan etter hvert skimte dalen hvor Haugastøl ligger, selv om det er et stykke igjen. Siste innsats blir langs Nygardsvatnet før man kommer over en liten kolle og svinger inn på Haugastøl.

Strekningen er på totalt 26,1km og har 223meter fall.

Oppsummering

Rallarvegen fra Flåm til Haugastøl var en spennende tur. Begynnelsen var nok den som gjorde mest inntrykk, spesielt de bratte bakkene opp mot Vatnahalsen. Totalt registrerte jeg 80,9km, 1834m stigning og 826m fall.

Alle strekningene er fint sykkelbare, men jeg tror ikke jeg ville lagt ut på trehjulssykkel/trike på strekningen Vatnahalsen – Fagernut. Det ville fort blitt ganske vanskelig. Det samme gjelder sykkelvogn med to hjul. Jeg var veldig glad for at jeg hadde ethjulsvogn med meg.

Det er en viss fare for at jeg tar turen en gang til, men da tror jeg nok jeg skal prøve andre vegen kombinert med tog.

Når jeg planla turen så var det vanskelig å finne GPS-spor. Derfor har jeg vasket sporet mitt og lagt det ut her.

God tur!

Legg inn en kommentar